Det er vist at copepoditter tåler relativt lav salinitet i lang tid, noe som indikerer at de kan spres over lange avstander i brakkvannslag. Både copepoditter og pre-adulte stadier viste seg å bli inaktivert ved varmtvannsbehandling, men de våknet raskt opp igjen når de kommer tilbake i vann med normal temperatur. Forskerne understreker derfor hvor viktig det er at all lus samles opp etter behandling med varmtvann eller ferskvann. Detaljer kan studeres i sluttrapporten fra prosjekt, som finner her: Lakselusas sensitivitet for ferskvann og varmtvann.
For å gjennomføre denne forskningen ble det utviklet testmetoder for å kunne undersøke lusa sin toleranse overfor ferskvann eller varmtvann, såkalte bioassay. Metodene viste seg å være pålitelige, og er publisert i tidsskriftet Aquaculture metodikk for ferskvannstoleranse, og varmtvannstoleranse. De kan benyttes også ute på anlegg for å sjekke hva den lokale lusa tåler før en behandling iverksettes. Det viste seg nemlig også at all lus ikke har samme tåleevne. Forskerne kunne ikke se noe i datamaterialet fra disse studiene som tyder på at noen av de 7 studerte lusestammene har opparbeidet økt toleranse mot ferskvann eller varmtvann. Men at det faktisk er variasjon mellom ulike lusestammer viser at det er grunn til forsiktighet. Dette belyses i en egen review-artikkel Evaluating the potential for sea lice to evolve freshwater tolerance as a consequence of freshwater treatments in salmon aquaculture, publisert i tidsskriftet Aquaculture Environment Interactions.