I det FHF-finansierte prosjektet LeppeProd, som ble avsluttet i 2014, ble det dokumentert at berggylt er en krevende art når det gjelder ernæring, særlig i de tidlige stadiene. Dette skyldes blant annet at fisken faktisk ikke har magesekk, og har en ganske spesiell tarm.
For å øke kunnskapen om dette ønsket forskerne ved NIFES (nå Havforskningsinstituttet), Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen å gå dypere, og FHF bidro med finansiering av en kartlegging av hele genomet til berggylten. Selve genomet ble gjort åpent tilgjengelig i 2016, og er det første som er sekvensert i familien labridae, en familie med mer enn 600 arter.
Forskerne har jobbet videre med dette, og har nå publisert en artikkel som i mer detalj beskriver genomet. Artikkelen kan lastes ned her: Lie at al. BMC Genomics (2018) 19:186. Det er dokumentert at berggylten faktisk mangler gener som normalt er forbundet med magefunksjon, men også at den har flere gener som bidrar til kontroll av appetitten, og som ikke er beskrevet hos fisk tidligere.
«Kartleggingen av dette genomet og forståelsen av de ulike genenes funksjon er viktig for å kunne finne frem til optimal fôrsammensetning for å sikre god helse og velferd for berggylt i havbruksnæringen. Kunnskapen vil sikkert også få stor betydning for utvikling av vaksiner mot mulige sykdommer. Men det er også et godt eksempel på at næringsrelevant forskning bidrar med grunnleggende biologisk kunnskap» sier fagsjef for havbruk og miljø i FHF Kjell Maroni.