Hos mennesker har bakteriefloraen i tarmen stor betydning for helsa vår. Irritabel tarm er en av de mest utbredte fordøyelsesproblemene i verden, og i dag kan folk med slike problemer få kartlagt sin egen bakterieflora og få foreskrevet kosttilskudd eller råd om endret kosthold for å bøte på problemene.
I tiår har det også vært forsket tungt på virus, bakterier og parasitter som gir laksen sykdomsproblemer, men disse utgjør bare en liten andel av det enorme antallet mikroorganismer som finnes på fisken og i vannet rundt.
Oppstart av flere prosjekter
For å skaffe ny kunnskap om betydningen av hele bakteriefloraen
til laksen, har FHF nå satt i gang flere prosjekter på dette
området;
MonMic
- program for overvåking i lukkede oppdrettsanlegg
(901392)
HoloFish
- laksens tarmhelse i lys av ulike sammensetninger av fôr
(901436)
GutMatters
- kartlegging og forbedring av tarmhelsen hos oppdrettslaks
(901435)
Ernæringens
betydning for skinn- tarm- og gjellehelse hos laks (901265)
Prosjektene har en total kostnadsramme på rundt 43 millioner kroner, og er en betydelig satsning fra næringen på området.
- Kunnskap om sammensetningen og utviklingen av bakteriefloraen som finnes i og rundt oppdrettslaksen, vil kunne gi oss ny forståelse av når og hvorfor enkelte virus og bakterier plutselig utvikler seg til å bli sinte og sykdomsfremkallende, sier FHF-fagsjef Sven Martin Jørgensen.
Bakteriesamfunn og
sykdomsvarsling
De fleste mikrobene består av mange ulike grupper av
bakterier som i utgangspunktet er ufarlige, men betydningen av
disse for laksens helse og vannmiljø har vi så langt veldig lite
kunnskap om. Det er også sannsynlig at slike bakterier kan ha stor
påvirkning på de andre farlige, såkalte patogene, bakteriene og
virusene.
Videre kan det tenkes at endringer i sammensetningen av bakteriene kan brukes som et tidlig varslingssystem dersom noe unormalt er i ferd med å skje, enten med laksen, patogenene eller vannmiljøet rundt fisken. Dette skal SINTEF forske på i prosjektet MONMIC, i samarbeid med flere store lakseprodusenter.
Utvikling av velferdsindikatorer
Som hos
mennesker, er laksens slimhinner til enhver tid dekket av ufarlige
bakterier som har en livsviktig funksjon for fisken, for eksempel i
forbindelse med omsetning av gasser og næringssalter i hud, gjeller
og tarm.
- Hvis vi vet hvilken sammensetning av bakterier som er forbundet med god helse og vekst, kan vi bruke dette til å evaluere effekter av nye fôrsammensetninger, endret produksjonspraksis, håndteringer og lignende. Slik kunnskap vil dermed kunne brukes som et verktøy som indirekte kan fortelle oss noe om laksens helse og velferd, og gi grunnlag for utvikling av nye velferdsindikatorer, sier Jørgensen.
Dette er tema for to av prosjektene som nylig er startet opp i FHF. I HoloFish-prosjektet skal en internasjonal forskningsgruppe tilknyttet NTNU-Vitenskapsmuseet se på hvordan vi kan forbedre laksens tarmhelse ved studier av tilvekst og sammensetningen av ulike fôr og tarmens bakterieflora. Prosjektet GutMatters som ledes av NMBU (Veterinærhøgskolen), skal gjennomføre en stor kartlegging av laksens tarmhelse ved jevnlige undersøkelser av seks anlegg langs kysten. I analysene skal blant annet bakteriefloraen sees i sammenheng med tarmens funksjon og immunforsvar.
Disse prosjektene har også koblinger til et annet pågående prosjekt ledet av Nofima som fokuserer på fôrets innhold av omega-3 fettsyrer og mineralet sink, og deres effekter på laksens barriere-vev (skinn, tarm, gjeller), ved blant annet evaluering av bakteriefloraens sammensetning.