Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 4. kvartal 2022 innen havbruksområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Havbruk
Fiskehelse og fiskevelferd
Kartlegging av laksens helsetilstand når det gjelder tarmhelse og -funksjon, samt ny kunnskap bl.a. som grunnlag for anbefalinger om tilsetning av vitaminet kolin i fôret
Prosjekt: 901435
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Åshild Krogdahl
Ansvarlig organisasjon: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Resultatmål
1) Å framskaffe kunnskap om hvilke tarmhelseproblemer som forekommer hos laks i sjø i Norge.
2) Å vurdere hvilken betydning fôrets kjemiske sammensetning og produksjonsforhold har for tarmproblemene som avdekkes og hvilke mekanismer som ligger under.
3) Å studere samspill mellom fôrets råvaresammensetning og tarmhelse.
4) Å finne løsninger for å redusere tarmhelseproblemer ved endringer i fôrets sammensetning.
2) Å vurdere hvilken betydning fôrets kjemiske sammensetning og produksjonsforhold har for tarmproblemene som avdekkes og hvilke mekanismer som ligger under.
3) Å studere samspill mellom fôrets råvaresammensetning og tarmhelse.
4) Å finne løsninger for å redusere tarmhelseproblemer ved endringer i fôrets sammensetning.
Forventet nytteverdi
Tarmens immunforsvar utgjør den mest omfattende delen av laksens totale immunforsvar. Utviklingen av et velfungerende immunforsvar tar tid og er avhengig av riktig næringsstoffbalanse i fôret. Den påvirkes og utfordres også av innholdet av andre komponenter som følger med fôringrediensene eller finnes i miljøet for øvrig. Store endringer i fôrets sammensetning med økt bruk av ingredienser som kan anses som unaturlige for fisken, forventes å påvirke både immunforsvaret og øvrige funksjoner i tarmen, slike som barriere mot fremmedstoffer og fordøyelse av næringsstoffer. Resultatet kan være nedsatt helse og velferd. I lys av dette og de høye tapstallene som laksenæringen opplever, er det ikke usannsynlig at dette delvis skyldes svekket immunforsvar. Følgelig er det grunn til å anta at optimalisering av fôrets sammensetning kan redusere tapene, bedre helsen og effektiviteten i produksjonen og derved både fiskevelferden og det økonomiske utbyttet.
Prosjektet vil på kort sikt indikere hvilke tarmhelseutfordringer laksenæringen har og indikere hva som kan og bør gjøres for å bedre situasjonen. Kunnskapene som genereres er nødvendig for å kunne være mer målrettet i videreutviklingen av laksefôr.
Kunnskapen vil også være viktig i utviklingen av fôr til andre fiskearter. Arbeidet i dette prosjektet vil gi viktige kunnskapsbrikker i det store “puslespillet” som må legges for å kunne sikre god tarmhelse hos oppdrettslaks.
Prosjektet har en stor bredde og omfatter samarbeid mellom sentrale næringsaktører og forskergrupper med kompetanse til å løse de aktuelle spørsmålene, noe som tilsier god utnyttelse av kompetanse, verktøy og infrastruktur så vel som av økonomiske ressurser.
Prosjektet vil på kort sikt indikere hvilke tarmhelseutfordringer laksenæringen har og indikere hva som kan og bør gjøres for å bedre situasjonen. Kunnskapene som genereres er nødvendig for å kunne være mer målrettet i videreutviklingen av laksefôr.
Kunnskapen vil også være viktig i utviklingen av fôr til andre fiskearter. Arbeidet i dette prosjektet vil gi viktige kunnskapsbrikker i det store “puslespillet” som må legges for å kunne sikre god tarmhelse hos oppdrettslaks.
Prosjektet har en stor bredde og omfatter samarbeid mellom sentrale næringsaktører og forskergrupper med kompetanse til å løse de aktuelle spørsmålene, noe som tilsier god utnyttelse av kompetanse, verktøy og infrastruktur så vel som av økonomiske ressurser.
Hovedfunn
• Steatose i tarmen, som varierte med sesong, og tarmbetennelse, som økte i alvorlighetsgrad med produksjonstid i sjø, ble observert jevnlig i oppdrettsanleggene som var inkludert i feltundersøkelsen.
• Symptomer på steatose økte med synkende nivå av fiskemel i dietten, altså parallelt med synkende kolin-nivå, og ble eliminert med tilsetning av kolin i dietten, som bekrefter at kolin er et essensielt vitamin for atlantisk laks.
• Kolin-behov økte med økende lipid-nivå i dietten og med økt vanntemperatur. Steatose kan redusere filetutbytte og dermed økonomisk gevinst.
• Symptomer på tarmbetennelse, indusert enten i alvorlig grad med soyabønnemel i dietten eller i mild grad med en blanding av maisgluten og erteprotein konsentrat, ble ikke forhindret ved diett-tilsetning av en blanding av funksjonelle ingredienser, som arginin, butyrat, β-glukan og nukleotider.
• Sammensetning av tarm-mikrobiota ble påvirket av tilsetning av planteingredienser i dietten. Tilsetning av funksjonelle ingredienser dempet denne effekten, men uten å forbedre tarmbetennelse.
Main findings
• Steatosis, which varied with season, and gut inflammation, which increased in severity with time in the sea phase of the production, occurred frequently in the farms involved in the field survey.
• Steatosis symptoms increased with decreasing fishmeal level in the diet, i.e., in parallel with the decrease in choline level, and were eliminated by supplementation of the diets with choline, confirming that choline is an essential vitamin for Atlantic salmon.
• Choline requirement was found to increase with increasing lipid level in the diet and with environmental temperature, to depend on fatty acid composition of the lipid. Steatosis may reduce fish yield and, accordingly, economical return.
• Symptoms of inflammation, severe induced by feeding diets with soybean meal, or mild induced by a mixture of corn gluten and pea protein concentrate, were not prevented by supplementation of the diets with mixtures of functional ingredients, i.e., arginine, butyrate, β-glucan, and nucleotides.
• Gut microbiota composition was affected by inclusion of plant ingredients in the diets. Supplementation of the diets with the functional ingredients diminished these effects, without improving gut inflammation.
• Steatosis, which varied with season, and gut inflammation, which increased in severity with time in the sea phase of the production, occurred frequently in the farms involved in the field survey.
• Steatosis symptoms increased with decreasing fishmeal level in the diet, i.e., in parallel with the decrease in choline level, and were eliminated by supplementation of the diets with choline, confirming that choline is an essential vitamin for Atlantic salmon.
• Choline requirement was found to increase with increasing lipid level in the diet and with environmental temperature, to depend on fatty acid composition of the lipid. Steatosis may reduce fish yield and, accordingly, economical return.
• Symptoms of inflammation, severe induced by feeding diets with soybean meal, or mild induced by a mixture of corn gluten and pea protein concentrate, were not prevented by supplementation of the diets with mixtures of functional ingredients, i.e., arginine, butyrate, β-glucan, and nucleotides.
• Gut microbiota composition was affected by inclusion of plant ingredients in the diets. Supplementation of the diets with the functional ingredients diminished these effects, without improving gut inflammation.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har kartlagt oppdrettlaksens helsetilstand når det gjelder tarmhelse og -funksjon, og avdekket behov før økt tilsetning av vitaminet kolin i fôret, som har blitt redusert til under behovsgrensen for laksen etter overgangen til en mer plantebasert diett. Man har også avdekket andre faktorer og forhold som er viktig å forstå for å kunne gi anbefalinger om kolin-tilsetning i fôret, samt påvist at utvalgte funksjonelle ingredienser ikke nødvendigvis kan forbedre utfordringer med tarmbetennelser.
Formidlingsplan
Formidlingsplanen for prosjektet har som mål å oppnå raskest mulig forståelse og implementering av resultatene hos forsknings- og industripartnerne i prosjektet, videre blant andre forskere og aktører i oppdrettsindustrien, i Mattilsynet, hos politikere, andre interessenter og publikum generelt.
Rapport om framdrift og resultater gis til prosjektpartnerne, de assosierte industriaktørene og øvrige medlemmer av referansegruppe og vil skje hvert tertial enten i telefonmøter (2 i året) eller samlinger med personlig oppmøte (1 i året).
Sammenstillinger av resultater, rapporter og møtereferater vil være tilgjengelige på en felles plattform.
Til andre forskere, industriaktører, interessenter og publikum vil prosjektet og resultater presenteres i rapporter til FHF, i FHFs nyhetsbrev og ved FHF-konferanser. Resultatene vil dessuten presenteres i artikler i relevante næringstidsskrifter, så vel som i nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering. Samarbeidspartnerne og de assosierte industripartnerne vil også kunne presentere resultater fra prosjektet på sine hjemmesider. Sluttrapporten vil publiseres på FHFs nettside.
Det skal i løpet av 2020 arrangeres et arbeidsmøte med temaet “Tarmhelse hos norsk oppdrettslaks” med deltagere fra forskning og industri. Der vil resultater fra prosjektet presenteres og diskuteres. Møtet blir arrangert av prosjektgruppen. Prosjektet vil ha sin egen hjemmeside under NMBUs, hovedside, der informasjon om planer og resultater formidles fortløpende
Rapport om framdrift og resultater gis til prosjektpartnerne, de assosierte industriaktørene og øvrige medlemmer av referansegruppe og vil skje hvert tertial enten i telefonmøter (2 i året) eller samlinger med personlig oppmøte (1 i året).
Sammenstillinger av resultater, rapporter og møtereferater vil være tilgjengelige på en felles plattform.
Til andre forskere, industriaktører, interessenter og publikum vil prosjektet og resultater presenteres i rapporter til FHF, i FHFs nyhetsbrev og ved FHF-konferanser. Resultatene vil dessuten presenteres i artikler i relevante næringstidsskrifter, så vel som i nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering. Samarbeidspartnerne og de assosierte industripartnerne vil også kunne presentere resultater fra prosjektet på sine hjemmesider. Sluttrapporten vil publiseres på FHFs nettside.
Det skal i løpet av 2020 arrangeres et arbeidsmøte med temaet “Tarmhelse hos norsk oppdrettslaks” med deltagere fra forskning og industri. Der vil resultater fra prosjektet presenteres og diskuteres. Møtet blir arrangert av prosjektgruppen. Prosjektet vil ha sin egen hjemmeside under NMBUs, hovedside, der informasjon om planer og resultater formidles fortløpende
Ny kunnskap som kan brukes til å bedre gjellehelse knyttet til lusebehandlinger
Prosjekt: 901514
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Are Nylund
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Bergen (UiB)
Resultatmål
Hovedmål
Å fremskaffe ny kunnskap som skal resultere i anbefalte tiltak (driftstiltak) som vil gi bedre gjellehelse hos laks i sjø og følgelig redusere tap knyttet til drift av sjøanlegg. Kartleggingen vil fokusere på identifisering av risikofaktorer (miljøstress, patogener og endringer i gjellemikrobiota) for utvikling av gjellelidelser, og indikatorer (patologi, immunresponser, mikroparasitt prevalens, tetthet og diversitet) som kan brukes til objektiv vurdering av gjellehelse før, under og etter stressbelastninger (mekanisk avlusning, ferskvannsbehandling mot AGD og notvask).
Delmål
• Å kartlegge effekten av mekanisk avlusning (forskjellige metoder) i produksjon med tilstedeværelse av kjente gjellepatogener og mikrobiota.
• Å kartlegge effekten av behandling mot AGD ved bruk av ferskvann:
o i vanlig produksjon med flere gjellepatogener til stede
o i eksperimentelt oppsett med kun P. perurans til stede
• Å kartlegge effekten av utvalgte metoder for rengjøring av nøter og deres innvirkning på mikrobiota hos gjeller fra laks med flere patogener til stede.
Delmål
• Å kartlegge effekten av mekanisk avlusning (forskjellige metoder) i produksjon med tilstedeværelse av kjente gjellepatogener og mikrobiota.
• Å kartlegge effekten av behandling mot AGD ved bruk av ferskvann:
o i vanlig produksjon med flere gjellepatogener til stede
o i eksperimentelt oppsett med kun P. perurans til stede
• Å kartlegge effekten av utvalgte metoder for rengjøring av nøter og deres innvirkning på mikrobiota hos gjeller fra laks med flere patogener til stede.
Forventet nytteverdi
De siste årene er en rekke nye teknologier tatt i bruk for avlusning
(mekaniske avlusninger), AGD-behandling (med ferskvann) og rengjøring av nøter. Alle slike
behandlinger medfører stress for laksen og bruk av disse teknologiene synes å gi en noe økt
dødelighet i etterkant av behandling. Særlig har slik dødelighet vært knyttet til dårlig
gjellehelse i forkant og etter behandling. Resultatene fra dette prosjektet skal gi en veiledning til
lakseprodusenter med henblikk på hvilke undersøkelser som må gjennomføres før behandling
for å sikre best mulig gjellehelse hos laksen under og etter behandling. Videre skal
prosjektet gi en veiledning om konsekvensene for laksens gjellehelse ved bruk av de
oppgitte behandlinger. Bør noen av de tilgjengelige teknologiene endres/modifiseres eller tas
ut av bruk?
Reduserte tap etter behandlinger mot lakselus, AGD og notvask vil i betydelig grad øke lønnsomheten/redusere kostnadene i norsk lakseoppdrett. Og like viktig er at en bedre gjellehelse gir generelt en bedre fiskehelse, noe som er svært viktig for næringen. Kostnadene ved dette prosjektet er marginale sammenlignet med det som er mulig å oppnå med reduserte tap som følge av bedre gjellehelse og bedre omdømme knyttet til fiskehelse og velferd generelt.
Hovedfunn
• Termisk behandling av laks ved lave sjø temperaturer eller bruk av kjølt ferskvann etterfulgt av termisk avlusing er effektiv til fjerning av lakselus, synes å sikre en god fiskevelferd, og vil ikke føre til signifikant økning i dødelighet hvis fisken i utgangspunktet er frisk.
• Behandling med ferskvann mot P. perurans (ved utbrudd av AGD) er effektiv metode for å redusere tettheten av amøben uten å gi redusert gjellehelse eller økt dødelighet som følge av behandlingen. Forutsetningen er at fisken behandles før den utvikler alvorlig AGD og at fisken ikke har andre alvorlige sykdommer.
• Alle driftsoperasjoner som ble studert i prosjektet hadde signifikant effekt på gjelle-mikrobiota, som både responderte negativt og positivt som følge av intervensjonene. Det synes som om gjellens mikrobielle samfunn gjenspeiler intensiteten av driftsoperasjonene samt fiskens velferdsstatus.
• Behandling med ferskvann mot P. perurans (ved utbrudd av AGD) er effektiv metode for å redusere tettheten av amøben uten å gi redusert gjellehelse eller økt dødelighet som følge av behandlingen. Forutsetningen er at fisken behandles før den utvikler alvorlig AGD og at fisken ikke har andre alvorlige sykdommer.
• Alle driftsoperasjoner som ble studert i prosjektet hadde signifikant effekt på gjelle-mikrobiota, som både responderte negativt og positivt som følge av intervensjonene. Det synes som om gjellens mikrobielle samfunn gjenspeiler intensiteten av driftsoperasjonene samt fiskens velferdsstatus.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har fremskaffet ny og verdifull kunnskap om hvordan viktige driftsrutiner som avlusning, AGD-behandling og notrengjøring påvirker fiskens helse og velferd. Resultatene fra prosjektet kan brukes som en veiledning til lakseprodusenter med henblikk på hvilke undersøkelser som bør gjennomføres før behandling for å sikre best mulig gjellehelse hos laksen under og etter behandling. Videre kan resultatene brukes som grunnlag for vurdering av mulige konsekvenser for laksens gjellehelse ved bruk av de oppgitte behandlinger og evt endringer eller modifiseringer av teknologiene som kan utføres for å redusere dødelighet og forbedre fiskehelse og -velferd.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet
vil bli formidlet til det internasjonale/nasjonale vitenskapelig miljø, forvaltning og
industri via deltakelse og presentasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser, personlige
kontakter samt vitenskapelige og populærvitenskapelig publikasjoner. Resultater og løsninger
som er av betydning for fiskehelsepersonell, forvaltning og andre spesialister innen havbruksnæringen, vil spesielt bli presentert for denne viktige målgruppen via
presentasjoner på nasjonale fagmøter for næringen (f.eks. møter i Frisk Fisk, Havbruk). Prosjektet vil
bli gjennomført i nært samarbeid med industriaktører (oppdrettsselskaper og
analyselaboratorier), og resultater og anbefalinger vil bli målrettet formidlet mot de personer
(nøkkelinteressenter og beslutningstakere) som tar avgjørelser angående driftsformer og
strukturendringer i næringen. Målet er at
alle publikasjoner skal sendes til vitenskapelig tidsskrifter med såkalt “open access”. I tillegg vil resultater og
anbefalinger fra prosjektet bli sendt til den norske fagpressen (fiskehelse- og havbrukstidsskrifter, f eks. Norsk Fiskeoppdrett). Resultatene vil også bli formidlet til kollegaer og
industriaktører via nasjonale møter, og inkludert i undervisning av studenter ved
Fiskehelsestudiet ved UiB. Det kan også være aktuelt å avslutte prosjektet med et eget nasjonalt møte
hvor resultatene presenteres.
Utviklet teknologiske verktøy for objektiv dokumentasjon av fiskevelferd ved håndteringsoperasjoner av laksefisk
Prosjekt: 901594
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Merete Bjørgan Schrøder
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle teknologiske verktøy og validere biologisk betydning av tekniske
målinger for å sikre objektiv dokumentasjon av fiskevelferd ved håndteringsoperasjoner av laksefisk.
Delmål
• Å utvikle metodikk og teknologinøytrale verktøy for overvåking av fiskens velferd under håndteringsoperasjoner, med potensiale for anvendelse gjennom produksjonen forøvrig.
• Å forbedre eksisterende og utvikle nye teknologiske verktøy for dokumentasjon av ulike steg ved validering av utstyr for håndtering av fisk.
• Å studere biologisk betydning av målingene som de nye teknologiske verktøyene genererer, og evaluere om og i hvilken grad målingene er representative og robuste for å beskrive fiskens velferd og tilstand.
• Å fokusere både på individuelle og gruppebaserte OVI-er, og bidra til å implementere og demonstrere prinsippet 3R i teknologiske verktøy for å dokumentere fiskevelferd.
Forventet nytteverdi
OWITOOLS skal etablere teknologiske verktøy for objektiv
og teknologinøytral måling av fiskevelferd, både for overvåking av fisken
gjennom produksjonen og i forbindelse med håndterings- og
behandlingsoperasjoner. Prosjektet vil spesielt bidra til å komme nærmere målet
med å objektivt dokumentere fiskevelferd i rørtransportsystemer og ved
ikke-medikamentell avlusing av fisk. For oppdretterne vil nye verktøy bety at en
i større grad enn i dag vil kunne ha kontroll over fiskens tilstand og velferd
i merdene, samt at en vil ha bedre oversikt over hva fisken vil tåle av håndteringsoperasjoner,
noe som positivt vil påvirke fiskevelferd og dødelighet. Bedre verktøy for
validering av utstyr for føring/håndtering av fisk vil bli et viktig supplement
for utstyrleverandørene ved utvikling/endring av for eksempel avlusingsenheter,
og ikke minst et beslutningsstøtteverktøy for oppdrettere ved
investeringer/valg av nytt utstyr. Prosjektet har ambisiøse målsetninger i
skjæringspunktet mellom flere fagdisipliner og vil bidra med ny kunnskap om den
biologiske betydningen av tekniske målinger. Verktøyene som er inkludert i
prosjektet har ulik teknologisk modenhet, og vil i varierende grad nå et
kommersielt nivå i prosjektperioden. Prosjektet vil bringe kunnskapsfronten
rundt PFF (presisjonsfiskeoppdrett) betydelig fremover, og verktøyene som vil
bli etablert vil bidra til å realisere prinsippet om 3R i utprøving og testing
av utstyr.
Hovedfunn
• En frittflytende sensorpakke kan være en god metode for å avdekke områder med mekanisk
belastning og dermed et viktig verktøy for kartlegging og videreutvikling av håndteringssystemer.
• Rørsystemkomponenter som bend, ventiler, splittere gir alle en mekanisk belastning på levende fisk som sendes gjennom rørsystem. Ved utvikling av nye systemer bør man fokusere på å redusere antallet slike komponenter for å oppnå et mest mulig skånsomt system. Resultatene viser også at belastningen øker med økende strømningshastighet.
• Fiskens reaksjon på hurtige undertrykksendringer ble undersøkt nærmere, og blant annet endringer i adferd, oppdrift og luftslipp ble registrert. Obduksjon viste ingen tydelige makroskopiske tegn til skade på svømmeblæren til laksen som følge av trykkforsøkene.
• Støtforsøk i laboratorium bidro til å belyse både tekniske og fiskevelferdsmessige aspekter med sensorfiskens målinger. Resultatene viste få signifikante forskjeller i skade og velferdsskår mellom gruppene. I gruppen som mottok høy grad av støt døde 2 av 21 fisk. Det var ikke dødelighet i de gruppene som mottok lavere grad av støt eller i kontrollgruppene. Effekten av dyp sedering under forsøkene er uklar og gjør det vanskelig å konkludere hva laksen tåler av støt mot hode.
• Det er utfordrende å knytte måledata fra sensorfisken til posisjon i rørsystemet med tilstrekkelig oppløsning (< ~0.5 meter).
• Måling av munnåpningsfrekvensen kan direkte korreleres mot CO₂-nivået i en tank.
• Det er ingen klar sammenheng mellom hastighetsmålingene med 3D-video og CO₂- konsentrasjonen.
• Det er mulig å ekstrahere en 3D-bevegelsesbane fra et 3D-videoopptak.
• Passivt lydopptak: Det er vist at laks gir fra seg en knitrelyd. Denne lyden er dominerende etter en trengeoperasjon og varer i ca. 1½ time. Om natten, når det er mørkt, er det så å si ingen knitrelyd.
• I fullskala merder er det ikke mulig å høre denne knitrelyden, siden bakgrunnstøyen er, relativ sett, mye høyere enn knitrelyden.
• Det har blitt utviklet en modell for posisjonsestimering av sensorfisk i rør, og utviklet ny metode for trådløs kommunikasjon med sensorfisk. Dette gir mulighet til å utvikle posisjoneringsbånd med unik ID samt overføre data fra sensorfisk i sanntid gjennom væskefylte rør.
• Lav grad av tredjepartsdokumentasjon av teknologi med fiskehåndtering foreligger.
• Moden teknologi på miljøparametere, og delvis for populasjonsovervåkning.
• Lite/ingen teknologi for måling av individets velferd ved håndteringsoperasjoner finnes.
Det henvises til kapittel 9 i sluttrapporten for ytterligere hovedfunn.
• Rørsystemkomponenter som bend, ventiler, splittere gir alle en mekanisk belastning på levende fisk som sendes gjennom rørsystem. Ved utvikling av nye systemer bør man fokusere på å redusere antallet slike komponenter for å oppnå et mest mulig skånsomt system. Resultatene viser også at belastningen øker med økende strømningshastighet.
• Fiskens reaksjon på hurtige undertrykksendringer ble undersøkt nærmere, og blant annet endringer i adferd, oppdrift og luftslipp ble registrert. Obduksjon viste ingen tydelige makroskopiske tegn til skade på svømmeblæren til laksen som følge av trykkforsøkene.
• Støtforsøk i laboratorium bidro til å belyse både tekniske og fiskevelferdsmessige aspekter med sensorfiskens målinger. Resultatene viste få signifikante forskjeller i skade og velferdsskår mellom gruppene. I gruppen som mottok høy grad av støt døde 2 av 21 fisk. Det var ikke dødelighet i de gruppene som mottok lavere grad av støt eller i kontrollgruppene. Effekten av dyp sedering under forsøkene er uklar og gjør det vanskelig å konkludere hva laksen tåler av støt mot hode.
• Det er utfordrende å knytte måledata fra sensorfisken til posisjon i rørsystemet med tilstrekkelig oppløsning (< ~0.5 meter).
• Måling av munnåpningsfrekvensen kan direkte korreleres mot CO₂-nivået i en tank.
• Det er ingen klar sammenheng mellom hastighetsmålingene med 3D-video og CO₂- konsentrasjonen.
• Det er mulig å ekstrahere en 3D-bevegelsesbane fra et 3D-videoopptak.
• Passivt lydopptak: Det er vist at laks gir fra seg en knitrelyd. Denne lyden er dominerende etter en trengeoperasjon og varer i ca. 1½ time. Om natten, når det er mørkt, er det så å si ingen knitrelyd.
• I fullskala merder er det ikke mulig å høre denne knitrelyden, siden bakgrunnstøyen er, relativ sett, mye høyere enn knitrelyden.
• Det har blitt utviklet en modell for posisjonsestimering av sensorfisk i rør, og utviklet ny metode for trådløs kommunikasjon med sensorfisk. Dette gir mulighet til å utvikle posisjoneringsbånd med unik ID samt overføre data fra sensorfisk i sanntid gjennom væskefylte rør.
• Lav grad av tredjepartsdokumentasjon av teknologi med fiskehåndtering foreligger.
• Moden teknologi på miljøparametere, og delvis for populasjonsovervåkning.
• Lite/ingen teknologi for måling av individets velferd ved håndteringsoperasjoner finnes.
Det henvises til kapittel 9 i sluttrapporten for ytterligere hovedfunn.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Selv om sensorfisken fremdeles ikke er “hyllevare”, kan teknologien anvendes aktivt for optimalisering av prosesser der fisk håndteres, og bidrar med stor sannsynlighet til bedret fiskevelferd. Teknologien muliggjør også testing av utstyr uten bruk av fisk, slik at antall forsøksfisk kan reduseres (3R). Forsøkene der fisken ble utsatt for støt og trykkendring bidrar også med nyttig kunnskap om hvordan dette påvirker laksen, og kan bidra til bedre design av utstyr i fremtiden.
Formidlingsplan
Sammenstilling av resultater fra de ulike tilnærmingsveiene og arbeidspakkene vil bli viktig for at både leverandører og oppdrettere skal kunne dra nytte av resultater fra forskningen, og det er derfor avslutningsvis lagt opp til aktiviteter der en utarbeider en oversikt over nye og eksisterende teknologiske verktøy for å måle fiskevelferdsrelaterte parametere. Denne kunnskapen vil også bli formidlet på en egen fagdag for næringsaktører.
Havbruk og miljø
Ny kunnskap om reproduksjonsbiologi som vil bidra til forbedret oppdrett av rognkjeks
Prosjekt: 901418
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Velmurugu Puvanendran
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
1. Å tilegne seg kunnskap om rognkjeksens reproduksjonsbiologi og -fysiologi under varierende miljøforhold og øke kunnskapen om de underliggende mekanismene som er involvert.
2. Å utvikle teknikker for å produsere grupper av juvenile rognkjeks på ulike tider av året ved hjelp av lys- og temperaturmanipulering.
3. Å sammenligne effekten av kort- og langvarig manipulering av fotoperiode og temperatur på gonademodning, gyting og eggkvalitet.
1. Å tilegne seg kunnskap om rognkjeksens reproduksjonsbiologi og -fysiologi under varierende miljøforhold og øke kunnskapen om de underliggende mekanismene som er involvert.
2. Å utvikle teknikker for å produsere grupper av juvenile rognkjeks på ulike tider av året ved hjelp av lys- og temperaturmanipulering.
3. Å sammenligne effekten av kort- og langvarig manipulering av fotoperiode og temperatur på gonademodning, gyting og eggkvalitet.
Delmål
1. Å avklare effekten av forskjellige lys- og temperaturregimer på kjønnsutvikling og gytetidspunkt hos rognkjeks.
2. Å undersøke hvordan miljøsignaler formidles innenfor BPG-aksen (hjerne-hypofyse-gonade).
3. Å vurdere effekten av å fremskynde eller komprimere sykluser av lys og temperatur på kvaliteten til kjønnsceller.
4. Å skaffe kunnskap om hvordan gonadeutvikling hos rognkjeks foregår – synkron eller asynkron oocyttutvikling (dvs. gyter de en eller flere ganger i løpet av samme sesong).
5. Å få informasjon om rognkjeks iteroparity (dvs. om rognkjeks kan gyte flere ganger i året og hva er dødelighet etter gyting).
6. Å undersøke om fleregangsgytere er bedre eggprodusenter med hensyn til kvalitet og kvantitet.
7. Å utvikle en metode for deteksjon av modnende rognkjeks som ikke medfører fysisk inngrep (“non-invasive”).
8. Det endelige målet er å bruke all kunnskapen som fremskaffes i prosjektet i et avlsprogram som har som mål å øke effektiviteten av lusespising hos rognkjeks.
Forventet nytteverdi
CYCLOBREED-prosjektet vil øke kunnskapen om reproduksjonsbiologi/-fysiologi hos rognkjeks, og bidra til å utvikle protokoller for å styre gonadeutvikling og gyting hos stamfisk av rognkjeks, slik at helårig produksjon av rognkjeksyngel fra oppdrettet stamfisk og utvikling av et avlsprogram blir mulig. Samlet sett vil CYCLOBREED-prosjektet fremskaffe verdifull ny kunnskap om rognkjeks reproduksjonsfysiologi og dens anvendelse.
På kort sikt vil metodene som utvikles i dette prosjektet gjøre det mulig å produsere rognkjeks året rundt. Dette vil bidra til at lakseoppdretterne kan sette ut rognkjeks i merdene på de gunstigste tidspunktene, og dermed øke lusespiseeffektivitet.
På lang sikt vil prosjektet bidra til å fremskaffe kunnskapen som er nødvendig for å starte et avlsprogram for å øke lusespiseaktiviteten hos rognkjeks. Det vil øke effektiviteten for rognkjeks som rensefisk ved å redusere nødvendig antall rognkjeks i laksemerdene. Dette vil ikke bare øke lønnsomheten for oppdretterne, men også velferden til laksen på grunn av mer effektiv medikamentfri lusekontroll. Dette vil også bedre omdømmet til norsk oppdrettslaks.
På lang sikt vil prosjektet bidra til å fremskaffe kunnskapen som er nødvendig for å starte et avlsprogram for å øke lusespiseaktiviteten hos rognkjeks. Det vil øke effektiviteten for rognkjeks som rensefisk ved å redusere nødvendig antall rognkjeks i laksemerdene. Dette vil ikke bare øke lønnsomheten for oppdretterne, men også velferden til laksen på grunn av mer effektiv medikamentfri lusekontroll. Dette vil også bedre omdømmet til norsk oppdrettslaks.
Dette prosjektet er svært relevant for lusebekjempelse i lakseoppdrett. Hittil er det benyttet vill stamfisk for produksjon av rognkjeksyngel, og kunnskapen om bruk av oppdrettet stamfisk er mangelfull. Prosjektet vil belyse hvordan miljøfaktorer (fotoperiode og temperatur) påvirker mekanismene for gonadeutvikling hos rognkjeks. Dette er viktig kunnskap med tanke på å benytte oppdrettet stamfisk i et avlsprogram, og for å kunne produsere rognkjeksyngel til forskjellige tider på året ved hjelp av lys- og temperaturmanipulering, noe som vil øke effektiviteten til rognkjeks som lusespiser. Prosjektet vil styrke det internasjonale omdømmet til norsk lakseoppdrettsnæring gjennom å redusere eller eliminere bruk av kjemiske metoder for å kontrollere lus. Resultatene fra prosjektet vil dermed hjelpe lakseoppdrettsnæringen både økonomisk og sosialt.
Hovedfunn
• A detailed description of lumpfish reproductive biology has been described in terms of gonadal development using histological analysis and physiology using sex steroid development.
• Demonstrated that spawning of lumpfish can be shifted using photomanipulation and spawning can also be synchronized by increasing the temperature prior to ovulation.
• Developed a non-invasive gender identification protocol during juvenile stage (less than 50 g) to adults using the ultrasound.
• With this protocol male and female juvenile lumpfish can be separated at an earlier stage and this early-stage gender identification is important for breeding program. This early selection optimizes the use of the broodstock facility since fewer males are needed compared to females for egg production. Further maturation monitoring is useful for the timing of cryopreservation and egg production.
• Demonstrated that spawning of lumpfish can be shifted using photomanipulation and spawning can also be synchronized by increasing the temperature prior to ovulation.
• Developed a non-invasive gender identification protocol during juvenile stage (less than 50 g) to adults using the ultrasound.
• With this protocol male and female juvenile lumpfish can be separated at an earlier stage and this early-stage gender identification is important for breeding program. This early selection optimizes the use of the broodstock facility since fewer males are needed compared to females for egg production. Further maturation monitoring is useful for the timing of cryopreservation and egg production.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Å kunne styre gyting for å kunne produsere rognkjeks til ønsket tid er svært viktig for næringen. Temperatur og lusepress er avgjørende for når man ønsker utsett av rognkjeks. Resultatene fra prosjektet er tatt i bruk av næringen og gjør det mer sannsynlig at man kan få tilgjengelig rognkjeks til rett tid.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet vil bli formidlet i form av rapporter og publikasjoner i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter, gjennom presentasjoner på internasjonale konferanser, på nettsidene til partnerinstitusjonene, og i massemedia (både elektroniske og trykte). Resultatene vil også bli formidlet til rognkjeksprodusenter gjennom direkte kommunikasjon.
Ny kunnskap om påvirkning mellom laks og lakselus som vil bidra til bedret forebygging og kontroll
Prosjekt: 901565
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Sussie Dalvin
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)
Resultatmål
Hovedmål
Å øke kunnskapen om prosessene i både lus og fisk i løpet av infestasjonens ulike faser, og under forskjellige miljømessige forhold, for å kunne utvikle metoder for best mulig forebygging og kontroll med luseinfestasjoner i fremtiden.
Delmål
Å adressere denne problemstillingen ved å studere effekten av tre grunnleggende faktorer som har innflytelse på hvordan infestasjonen forløper: Temperatur, dose og infestasjonsmønster. Følgende spørsmål stilles knyttet til disse faktorene:
Å øke kunnskapen om prosessene i både lus og fisk i løpet av infestasjonens ulike faser, og under forskjellige miljømessige forhold, for å kunne utvikle metoder for best mulig forebygging og kontroll med luseinfestasjoner i fremtiden.
Delmål
Å adressere denne problemstillingen ved å studere effekten av tre grunnleggende faktorer som har innflytelse på hvordan infestasjonen forløper: Temperatur, dose og infestasjonsmønster. Følgende spørsmål stilles knyttet til disse faktorene:
• Hvordan påvirker temperaturen laksen sin evne til å håndtere lakselusinfestasjoner og hvilke konsekvenser har dette for utfallet av infestasjonen?
• Hvordan må temperatur integreres i håndtering av infestasjoner med tanke på lokalitet og sesong?
• Hvilke effekter har dose på interaksjonen mellom laks og lakselus?
• Er der forskjeller på å utsette fisk for gjentakende små infestasjoner eller én kraftigere smitteepisode?
• Hvilke faktorer (temperatur, dose og infestasjonsmønster) har størst innflytelse på hvordan fisken håndterer infestasjon?
• Under hvilke smitteforhold, må man i høyere grad forvente store negative effekter av påslag?
• Hvordan må temperatur integreres i håndtering av infestasjoner med tanke på lokalitet og sesong?
• Hvilke effekter har dose på interaksjonen mellom laks og lakselus?
• Er der forskjeller på å utsette fisk for gjentakende små infestasjoner eller én kraftigere smitteepisode?
• Hvilke faktorer (temperatur, dose og infestasjonsmønster) har størst innflytelse på hvordan fisken håndterer infestasjon?
• Under hvilke smitteforhold, må man i høyere grad forvente store negative effekter av påslag?
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil adressere samspillet mellom vert og parasitt gjennom en rekke kvantitative og kvalitative analyser.
Sjøtemperaturer varier mye i Norge mellom områder og med sesong. Temperaturen har stor innflytelse på både fisk og lakselus og derfor også for håndtering av fisk og preventive tiltak mot lakselus. I dette prosjektet vil vi undersøke hvordan laksen sin immunrespons mot lakselusen påvirkes av temperatur. I tillegg vil vi studere sårheling med genekspresjons- og morfologiske analyser. Denne viten vil være nyttig både for effektene av dette på lakselus men også generelle fiskehelseproblemstillinger. Prosjektet vil også gi ny informasjon om suksessen til lakselusen avhengig av smittemengde og infestasjonsmønstret. Mange forsøk med lakselus inkludert både vitenskapelig og næringsrettet forskning (fiskefor, avl, vaksiner) utføres per i dag med relativt høye smittenivåer og med enkeltinfestasjon for lettere og mer entydig å kunne måle effekter. Disse forholdene avspeiler i liten grad faktiske infestasjoner i oppdrettsnæringen. Dette prosjektet vil bidra med kunnskap om hvorvidt slike smittemetoder er optimale for å påvise effekter men også for om preventive tiltak vil virke i praksis.
Sjøtemperaturer varier mye i Norge mellom områder og med sesong. Temperaturen har stor innflytelse på både fisk og lakselus og derfor også for håndtering av fisk og preventive tiltak mot lakselus. I dette prosjektet vil vi undersøke hvordan laksen sin immunrespons mot lakselusen påvirkes av temperatur. I tillegg vil vi studere sårheling med genekspresjons- og morfologiske analyser. Denne viten vil være nyttig både for effektene av dette på lakselus men også generelle fiskehelseproblemstillinger. Prosjektet vil også gi ny informasjon om suksessen til lakselusen avhengig av smittemengde og infestasjonsmønstret. Mange forsøk med lakselus inkludert både vitenskapelig og næringsrettet forskning (fiskefor, avl, vaksiner) utføres per i dag med relativt høye smittenivåer og med enkeltinfestasjon for lettere og mer entydig å kunne måle effekter. Disse forholdene avspeiler i liten grad faktiske infestasjoner i oppdrettsnæringen. Dette prosjektet vil bidra med kunnskap om hvorvidt slike smittemetoder er optimale for å påvise effekter men også for om preventive tiltak vil virke i praksis.
Hovedfunn
• Immunresponsen hos atlantisk laks mot lakselus var større i hud enn i hodenyre som er et viktig immunologisk organ hos fisk. Responsen var lokal og høyere i huden rett under lakselus. Denne responsen var ikke avhengig av antall lus på fisken.
• Ved lave temperaturer (4 °C og 8°C) var laksen sin immunrespons i hud mot lakselus redusert sammenlignet med ved 12 °C og 16 °C. Dette var ikke reflektert i smitte og utviklingssuksessen til lakselus som også var høyere ved 12 °C og 16 °C. Det kan derfor tyde på at lave temperaturer negativt påvirker lusen mer enn laksen.
• Laksen sin immunrespons i hud mot lakselus endret seg over tid og ble påvirket av gjentatt smitte og/eller lengden av infestasjonen.
• Stressnivået (plasma kortisol) til infisert fisk var ved de undersøkte nivåer ikke høyere i lusesmittet enn i kontrollfisk, men lusesmittet fisk vart mer stresset av håndtering enn kontrollfisken. Stressresponsen vart også redusert ved lav temperatur.
• Analyser av slimsammensetning og mengde er et ikke-inngripende verktøy som kan være nyttig i fremtiden blant annet til å undersøke effekten av ikke medikamentell avlusing
• Ved lave temperaturer (4 °C og 8°C) var laksen sin immunrespons i hud mot lakselus redusert sammenlignet med ved 12 °C og 16 °C. Dette var ikke reflektert i smitte og utviklingssuksessen til lakselus som også var høyere ved 12 °C og 16 °C. Det kan derfor tyde på at lave temperaturer negativt påvirker lusen mer enn laksen.
• Laksen sin immunrespons i hud mot lakselus endret seg over tid og ble påvirket av gjentatt smitte og/eller lengden av infestasjonen.
• Stressnivået (plasma kortisol) til infisert fisk var ved de undersøkte nivåer ikke høyere i lusesmittet enn i kontrollfisk, men lusesmittet fisk vart mer stresset av håndtering enn kontrollfisken. Stressresponsen vart også redusert ved lav temperatur.
• Analyser av slimsammensetning og mengde er et ikke-inngripende verktøy som kan være nyttig i fremtiden blant annet til å undersøke effekten av ikke medikamentell avlusing
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene fra disse forsøkene kan tyde på at det er “enklere” å håndtere lakselus i regioner med lave sjøtemperaturer, blant annet fordi lakselus synes å tåle lave temperaturer dårligere enn laksen. Dette vil være viktig å ta med i vurderinger om utvikling av næringen. Funnene som viser at laksens stressreaksjon målt som plasma-cortisol ikke er påvirket av antall lakselus, men at laks med flere lus stresses mer av håndtering kan være viktige å ta hensyn til hvis det er mulig når avlusing skal gjennomføres. Funnene i prosjektet som viser at laksen reagerer immunologisk ved lusesmitte, men ikke nok til å hindre at den blir smittet flere ganger, kan tyde på at det kan bli krevende å utvikle vaksiner mot lakselus, men ikke nødvendigvis at det ikke vil være mulig. Totalt sett har prosjektet bidratt med mye nye kunnskap om hvordan lakselus og laks påvirker hverandre, økt forståelse av disse mekanismene bør utnyttes når strategier for best mulig kontroll med lakselus skal utformes.
Formidlingsplan
Følgene formidling er planlagt:
Faglige presentasjoner
Resultater vil bli formidlet ved nasjonale og internasjonale fiskehelsekonferanser og møter med industriell deltakelse.
Populærformidling
Populærvitenskapelig resultatsammendrag fra hver av de tre arbeidspakker og syntesen vil bli publisert i fagtidsskrifter ved avslutting av hver arbeidspakke slik at resultatene blir godt tilgjengelig for oppdrettere, fiskehelsepersonell og forvaltning.
Vitenskapelige artikler
Vil bli publisert i relevante internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Der vil bli lagt vekk på å publisere i tidsskrifter med muligheten for fri tilgang.
Faglige presentasjoner
Resultater vil bli formidlet ved nasjonale og internasjonale fiskehelsekonferanser og møter med industriell deltakelse.
Populærformidling
Populærvitenskapelig resultatsammendrag fra hver av de tre arbeidspakker og syntesen vil bli publisert i fagtidsskrifter ved avslutting av hver arbeidspakke slik at resultatene blir godt tilgjengelig for oppdrettere, fiskehelsepersonell og forvaltning.
Vitenskapelige artikler
Vil bli publisert i relevante internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Der vil bli lagt vekk på å publisere i tidsskrifter med muligheten for fri tilgang.
Kartlegging av årsaker til tap av rensefisk, og utvikling av håndbøker med råd for å redusere tap
Prosjekt: 901692
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Albert Kjartanson Imsland
Ansvarlig organisasjon: Akvaplan-niva AS
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge faktiske årsaker til dødelighet og tap av rensefisk både i settefiskfasen og i sjøfasen, samt utvikle håndbok med veiledning for vurdering av kvalitet på rensefisk ved utsett i merd.
Delmål
1. Å avdekke dødelighetsårsaker hos rensefisk i settefiskfasen.
2. Å dokumentere tap og dødelighetsårsaker hos oppdrettet rensefisk etter utsett i sjø.
3. Å dokumentere tap og dødelighetsårsaker hos villfanget leppefisk etter utsett i merd.
4. Å utvikle veileder for vurdering av kvalitet på rensefisk før utsett i sjø.
5. Å avdekke, vurdere og prioritere videre FoU-behov for å redusere dødelighet og tap av rensefisk.
Å kartlegge faktiske årsaker til dødelighet og tap av rensefisk både i settefiskfasen og i sjøfasen, samt utvikle håndbok med veiledning for vurdering av kvalitet på rensefisk ved utsett i merd.
Delmål
1. Å avdekke dødelighetsårsaker hos rensefisk i settefiskfasen.
2. Å dokumentere tap og dødelighetsårsaker hos oppdrettet rensefisk etter utsett i sjø.
3. Å dokumentere tap og dødelighetsårsaker hos villfanget leppefisk etter utsett i merd.
4. Å utvikle veileder for vurdering av kvalitet på rensefisk før utsett i sjø.
5. Å avdekke, vurdere og prioritere videre FoU-behov for å redusere dødelighet og tap av rensefisk.
Forventet nytteverdi
Å dokumentere de faktiske årsakene til dødelighet og tap, og hva en kan
gjøre for å bedre situasjonen, vil være av avgjørende betydning for videre
målrettet bruk av rensefisk i oppdrett av laks i Norge. prosjektet vil ta for
seg problemstillinger ved bruk av rensefisk som er høyst aktuelle for hele den
norske oppdrettsnæringen. Spørsmål rundt dødelighetsårsaker, tap og
velferdsutfordringer ved bruk av rensefisk må belyses, og forbedringstiltak må
defineres for at rensefisk fortsatt skal kunne brukes som forebyggende tiltak
mot lus. Prosjektet er derfor av stor betydning for oppdrettsnæringen i hele
landet. Prosjektet og veldokumentert bruk av målrettete forebyggings- og
kontrolltiltak vil kunne øke lønnsomheten hos næringen og bidra sterkt til positiv
omdømmebygging for hele den norske oppdrettsnæringen.
Hovedfunn
• Generelt er det stort behov for bedre dokumentasjon av uregistrert tap av rensefisk under alle faser i produksjon og bruk av rensefisk.
• Forholdet mellom fiskestørrelse ved transport av berggylt settefisk og dødelighet 25 dager etter transport tyder på at transport av fisk over 2 g gir en betydelig bedre overlevelse.
• Større individer av rognkjeks hadde en tendens til lavere kortisol nivåer etter transport. Dette kan tyde på at de er mer tolerante for transport.
• For å komme videre med bruk av egne rekrutter og avlsprogram for berggylt trengs det mer kunnskap om mekanismene rundt kjønnsskifte fra ho til hann. Under startfôring av berggylt er det viktig med å være opptatt av hygiene. Skitne kar og dårlig vannkvalitet fører til høy dødelighet.
• Den registrerte dødeligheten av rensefisk i sjø var knyttet til en kombinasjon av flere faktorer, hvor det var håndtering (AGD-behandling og avlusing) som skilte seg ut som den viktigste faktoren. Funnene indikerer at det er et stort behov for å utvikle gjenfangst og sorteringsmetoder for rensefisk i merd.
• Forholdet mellom fiskestørrelse ved transport av berggylt settefisk og dødelighet 25 dager etter transport tyder på at transport av fisk over 2 g gir en betydelig bedre overlevelse.
• Større individer av rognkjeks hadde en tendens til lavere kortisol nivåer etter transport. Dette kan tyde på at de er mer tolerante for transport.
• For å komme videre med bruk av egne rekrutter og avlsprogram for berggylt trengs det mer kunnskap om mekanismene rundt kjønnsskifte fra ho til hann. Under startfôring av berggylt er det viktig med å være opptatt av hygiene. Skitne kar og dårlig vannkvalitet fører til høy dødelighet.
• Den registrerte dødeligheten av rensefisk i sjø var knyttet til en kombinasjon av flere faktorer, hvor det var håndtering (AGD-behandling og avlusing) som skilte seg ut som den viktigste faktoren. Funnene indikerer at det er et stort behov for å utvikle gjenfangst og sorteringsmetoder for rensefisk i merd.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det har vært svært nyttig å få på plass dokumentasjon omkring årsaker til tap og dødelighet av rensefisk. Dette gjør at man kan sette inn tiltak mot problemområder. Prosjektet har gitt klare råd som kan implementeres og som igjen vil bedre velferd og overlevelse av rensefisk.
Formidlingsplan
Statusrapporter vil bli gitt på rensefiskkonferanser/samlinger i regi av FHF. Det vil også bli produsert populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev eller artikler til f.eks. Norsk Fiskeoppdrett og på lusedata.no.
Formidling og kommunikasjon er satt opp i en egen arbeidspakke i prosjektet (AP7).
Formidling og kommunikasjon er satt opp i en egen arbeidspakke i prosjektet (AP7).
Viktig arena for formidling av resultater fra prosjekter og deling av erfaring fra næringen
Prosjekt: 901765
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Eirik Ruud Sigstadstø
Ansvarlig organisasjon: FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond)
Resultatmål
Å gjennomføre en konferanse der resultater fra FoU og erfaringer fra praktisk arbeid innen forebygging og kontroll av lakselus blir presentert.
Forventet nytteverdi
Næringens nytteverdi av konferansen blir å iverksette det man lærer med suksess i sine bedrifter. Med hovedvekt på forebygging og kontroll vil man unngå bruk av kjemisk og andre ikke-medikamentelle metoder som krever behandling av fisk. Dette vil være lønnsomt i tillegg til å gi bedre helse og velferd for laksen.
Hovedfunn
Alle foredrag er tilgjengelig på Lusekonferansen 2022 (fhf.no)
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Konferansen førte til god formidling av resultater fra ulike prosjekter og deling av erfaring fra næringen.
Formidlingsplan
Dette er et formidlingsprosjekt per se. Formidling om temaet er vesentlig for å få spredt kunnskap om mulige tiltak knyttet til forebygging og kontroll av lakselus. Nyhetssaker og foredrag samt filmer fra konferansen vil derfor bli lagt ut på FHFs nettside.
Kvalitet laksefisk
Ny kunnskap om slagbedøving som vil bedre fiskevelferden
Prosjekt: 901643
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Ulf Gøran Erikson
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å sikre god slagbedøving av laksefisk.
Å sikre god slagbedøving av laksefisk.
Delmål
• Å etablere systematisk kunnskap over faktorer som kan forklare hvorfor en del fisk ikke blir tilstrekkelig bedøvd (feilslag).
• Å forbedre innmatning og mekanisme som holder fisken i en gitt posisjon i slag-/bløggemaskinen.
• Å gjennomføre dialog/rapportering til utstyrsprodusent som muliggjør optimalisering av den aktuelle maskinen.
Forventet nytteverdi
Resultatene fra prosjektet skal benyttes for å designe en forbedret versjon av Baader 101 slag- og bløggemaskin slik at man i størst mulig grad unngår feilslag og feilstikk. Dette vil føre til bedre fiskevelferd og redusere behovet for etterkontroll på slaktelinjen. Spesielt vil en påpeke at dersom slagbedøvingen kan forbedres er det sannsynlig at også treffprosenten for bløggekniven blir høyere siden en hypotese for dette prosjektet er at forbedret posisjonering og fastholding av fisken i maskinen må til for å få et bedre slakteresultat (slag og bløggekutt skjer praktisk talt samtidig).
Hovedfunn
• Under normale driftsbetingelser, i henhold til slagmaskinenes anbefalte kapasitet, bedøves rundt 95 % av fisken fra Baader 101-riggene. Effektiv “back-up”-bedøving sørger imidlertid for at prosentandelen bedøvd fisk fra slakteri er tilnærmet 100 %.
• Årsakene til at om lag 5 % av fisken ikke blir bedøvd på riggnivå syntes å være: (a) feilaktig orientering av fisken før slagbedøving (2 %), (b) at to fisk kommer umiddelbart etter hverandre ved innmating til slagmaskinene (1 %), og (c) at enkelte fisk har kraftige vridninger under posisjonering inne i slagmaskinene (2 %).
• Stor biomasseflyt ved pumping fra merd til slaktelinje medførte i korte perioder overbelastning av systemet, noe som kan resultere i større risiko for redusert fiskevelferd på grunn av større utfordringer med å sortere ut fisk til “back-up”-bedøving.
• Årsakene til at om lag 5 % av fisken ikke blir bedøvd på riggnivå syntes å være: (a) feilaktig orientering av fisken før slagbedøving (2 %), (b) at to fisk kommer umiddelbart etter hverandre ved innmating til slagmaskinene (1 %), og (c) at enkelte fisk har kraftige vridninger under posisjonering inne i slagmaskinene (2 %).
• Stor biomasseflyt ved pumping fra merd til slaktelinje medførte i korte perioder overbelastning av systemet, noe som kan resultere i større risiko for redusert fiskevelferd på grunn av større utfordringer med å sortere ut fisk til “back-up”-bedøving.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Årsakene til ufullstendig bedøving av laks i automatisert slagbedøving og bløgging ved bruk av Baader 101-maskin ble kartlagt i prosjektet. Andelen som blir bedøvd er 95 %, men man ønsker å øke denne. Å finne årsakene gjør at man kan sette inn tiltak for å øke suksessen. Prosjektet har nådd målet om å sikre kunnskap om slagbedøving av laksefisk. Fiskevelferd kan bedres ytterligere med ny teknologi for å ensrette og snu fisk riktig vei før innmating til slagmaskin.
Formidlingsplan
Foruten prosjektrapportering, skal prosjektet presenteres på egnet FHF-samling.
Ny kunnskap om faktorer som påvirker innfarging av pigment i laks
Prosjekt: 901642
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Dag Inge Våge
Ansvarlig organisasjon: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Resultatmål
Hovedmål
Å sikre god innfarging av norsk oppdrettslaks ved å beskrive og forstå genetiske og molekylære flaksehalser.
Delmål
a) Å verifisere genetiske flaskehalseffekter
på astaxanthinopptak i tarmepitel ved bruk av tre etablerte genredigerte
linjer.
b) Å frembringe kvantitative data på opptak og degradering av astaxanthin i tarmepitel ved hjelp av to genetisk ulike linjer.
c) Å undersøke hvordan stress
påvirker omsetning av astaxanthin og om laks med høyt astaxanthininnhold er
bedre beskyttet mot stressrelaterte ujevnheter i filetfarge.
Forventet nytteverdi
Problemer med blek rødfarge er kostnadskrevende og sammensatt og kan ikke løses med søkelys på en faktor alene. I dette prosjektet forventes det at
prosjektgruppens kompetanse innen genomikk, molekylære mekanismer/ biomolekylære interaksjoner, oppdrettsforhold, stressrespons og filetkvalitet til sammen vil bidra med økt kunnskap om opptak og retensjon av astaxanthin som kan fortelle hvordan det er mulig å sikre effektiv utnyttelse av pigmentet i fôret for å oppnå forutsigbar filetfarge som tilfredsstiller markedskravene.
Prosjektet vil bidra med nødvendig kunnskap til å forbedre det genetiske potensiale for innfarging, også når nye fôrmidler tas i bruk. Slik kan man sikre at fremtidens foreldrefisk gir avkom med stabil og effektiv avleiring av fôrets pigmenter.
Prosjektet vil forbedre forståelsen av astaxanthin-omsetning; hvilke gener er involvert og regulering (“molecular pathways” i astaxanthinmetabolismen). Dette er etterspurt kunnskap som kan benyttes av fôrindustrien for identifisering av fôrkomponenter som øker eller hemmer astaxanthinopptak, samt bedre forståelsen av samspill mellom kort-/langtidseffekt effekt av stress, fôr og genetikk.
Prosjektet vil forbedre forståelsen av astaxanthin-omsetning; hvilke gener er involvert og regulering (“molecular pathways” i astaxanthinmetabolismen). Dette er etterspurt kunnskap som kan benyttes av fôrindustrien for identifisering av fôrkomponenter som øker eller hemmer astaxanthinopptak, samt bedre forståelsen av samspill mellom kort-/langtidseffekt effekt av stress, fôr og genetikk.
Hovedfunn
• Knock-out (KO)-eksperimenter med CRISPR/CAS9 bekrefter at genet bco1-like er det genet som i størst grad påvirker filetfarge hos laks.
• Analyser av genaktiviteten i KO-fiskene støtter hypotesen om at overgang til mer vegetabilske fett-kilder i fôret også påvirker astaxanthin-omsetningen.
• Gjentatt håndteringsstress og hypoksi i månedene før slakting førte ikke til tap av farge eller astaxanthin.
• Laks som var utsatt for gjentatt stress og hypoksi hadde lavere kroppsvekt, lavere kondisjonsfaktor og dårligere hud- og øyehelse sammenlignet med laks som ikke var håndtert.
• Analyser av genaktiviteten i KO-fiskene støtter hypotesen om at overgang til mer vegetabilske fett-kilder i fôret også påvirker astaxanthin-omsetningen.
• Gjentatt håndteringsstress og hypoksi i månedene før slakting førte ikke til tap av farge eller astaxanthin.
• Laks som var utsatt for gjentatt stress og hypoksi hadde lavere kroppsvekt, lavere kondisjonsfaktor og dårligere hud- og øyehelse sammenlignet med laks som ikke var håndtert.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har avdekket viktige molekylære mekanismer og gener som styrer innfarging av pigment i laksemuskel, gjennom fiskeforsøk med bruk av ulike genetiske linjer selektert for ulik grad av innfarging. Videre indikerer resultatene at gjentatt hypoksi/stress har negativ påvirkning i produksjonssammenheng, men at dette er uavhengig av pigmentering. Overlappende nettverk av gener som styrer astaxanthin og lipidmetabolisme belyser at ulike fettkilder i fôret kan være viktig for å oppnå tilfredsstillende pigmentering.
Formidlingsplan
Det tas sikte på å publisere to populærvitenskapelig artikler, årlig deltagelse på konferanser med presentasjoner og to vitenskapelige artikler.