Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 3. kvartal 2022 innen havbruksområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Havbruk
Fiskehelse og fiskevelferd
Prosjekt: 901505
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Duncan John Colquhoun
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å generere kunnskap rundt yersiniose-situasjonen hos oppdrettslaks i sjø i Midt-Norge, slik at sykdommen effektivt kan bekjempes og kontrolleres på best mulig måte.
Delmål
• Å identifisere årsaksforhold i forbindelse med yersiniose hos sjøsatt laks, særlig sent i sjøfasen.
• Å utvikle verktøy for sensitiv og spesifikk påvisning av Y. ruckeri serotype O1, klonalkompleks 1.
• Å identifisere prevalensen av Y. ruckeri generelt, og Y. ruckeri serotype O1 klonalkompleks 1 spesielt, i settefisk- og matfiskanlegg i Midt-Norge.
• Å foreta en molekylærepidemiologisk studie av yersiniose i Midt-Norge basert på MLVA (Multi-Lokus VNTR Analyse) og helgenom-sekvensering.
• Å utvikle Y. ruckeri-smittemodeller for laks i ferskvann og sjøvann for testing av faktorer som kan utløse sykdom.
Forventet nytteverdi
På kort sikt vil vi øke vår forståelse av mekanismene bak yersiniose-situasjonen i sjøen i Midt-Norge. Identifikasjon av årsaksforhold vil forhåpentligvis på lengre sikt gjøre stikk-vaksinering mot Y. ruckeri unødvendig. Gjennom identifisering av smitteveier bør det være mulige å introdusere målrettede tiltak som vil begrense betydningen av yersiniose i norsk lakseoppdrett. Totalt vil dette bedre fiskevelferden samt redusere kostnader (vaksinering, behandling osv.) og øke lønnsomheten i næringen. Ressursbruk i prosjektet vurderes som ubetydelig sett i forhold til de totale kostnadene forbundet med håndtering av yersiniose-utbrudd i Norge.
Hovedfunn
• Oppkonsentrering av bakterien i behandlingskamre på avlusere, kombinert med økt stress og direkte fysiske skader påført fisken i forbindelse med behandlingen, representerer sannsynligvis betydelige bidragsfaktorer til utvikling av klinisk yersiniose i etterkant av avlusning. Disse funnene kan også ha implikasjoner for utvikling av andre bakterielle og virale sykdommer.
• Dette viser viktigheten av god oversikt over smittestatus på anlegget, god hygiene, og hyppig vannutskifting i avluseren. Det viser også at avlusning bør gjennomføres med hensyn til smittesituasjon i anlegget, dvs. behandling bør begynne med de “friskeste” merdene, mens fiskepopulasjoner ansett for å ha “verre” smittestatus tas til slutt.
• I laboratorieforsøk ble det påvist at latent infisert fisk skiller ut Y. ruckeri bare sporadisk til miljøet under ikke-stressende forhold, noe som er viktig med hensyn på smittesikring, men som også vanskeligjør eDNA-basert påvisning av subklinisk infeksjoner under slike “normale” driftsforhold.
• Det har blitt utført flere smitteforsøk, og en kohabitant smittemodell for yersiniose i norsk laks er etablert. Latent (subklinisk) Y. ruckeri-infeksjon har blitt dokumentert i overlevende kohabitant-fisk. Det er også utført et forsøk som skulle undersøke om eksponering av laks for miljøisolatene av Y. ruckeri serotype O1 ga beskyttelse mot påfølgende smitte med virulent Y. ruckeri CC1. Eventuell beskyttelse kunne her dessverre ikke bekreftes pga. uforventet lav dødelighet i ett positivt kontrollkar, men fisken som ble immunisert med miljøstammene viste produksjon av antistoffer med betydelig kryss-reaksjon mot Y. ruckeri CC1, noe som betyr at dette området bør forskes videre på.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Formidlingsplan
Prosjekt: 901554
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Jonatan Nilsson
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)
Resultatmål
• Å utarbeide en anbefalt og verifisert protokoll og enhetlig praksis for rutinemessig velferdsevaluering av oppdrettslaks i norske matfiskanlegg.
Forventet nytteverdi
Hovedfunn
• Metoden vil gjøre det mulig å tallfeste og sammenligne velferdsstatus over tid og rom, finne årsaker og sammenhenger bak velferdsproblemer og gjøre strategiske og praktiske forbedringer.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Formidlingsplan
• artikler i Norsk Fiskeoppdrett underveis i prosjektet (2020, 2021)
• egen nettside og prosjektblogg
• arrangering av seminar for presentasjon av endelig protokoll (2021)
• publisering av artikler i internasjonalt tidsskrift om resultatet av prosjektet og protokoll for velferdsovervåking (2021)
• faglig sluttrapport publisert på FHFs nettsider.
Prosjekt: 901587
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Lauris Boissonnot
Ansvarlig organisasjon: Aqua Kompetanse AS
Resultatmål
• Å identifisere sannsynlige årsaker eller faktorer som spiller inn ved utvikling av nefrokalsinose og/eller HSS.
• Å implementere tiltak i anlegg med høy prevalens av nefrokalsinose, og følge opp disse tiltakene med påfølgende evaluering.
Forventet nytteverdi
Hovedfunn
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Formidlingsplan
• presentasjon av resultatene på bransjens egne konferanser
• 1–2 publikasjoner i populærvitenskapelig tidsskrift
• 2 “open access” artikler i vitenskapelige publikasjoner
• 2 åpne seminar hvor resultater fra prosjektet presenteres og diskuteres
Havbruk og miljø
Prosjekt: 901652
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Albert Kjartanson Imsland
Ansvarlig organisasjon: Akvaplan-niva AS
Resultatmål
Å dokumentere effekt av og fiskevelferd ved bruk av rensefisk og skjørt og kombinasjon av disse metodene i lakseoppdrett.
Delmål
1. Å dokumentere effekt av og fiskevelferd ved bruk av rognkjeks til forebygging og kontroll av lakse- og skottelus.
2. Å beregne effekter av leppefisk på luseforekomster under varierende miljø- og driftsbetingelser, samt dokumentere velferdsutvikling hos lusekontrollerende leppefisk.
3. Å utarbeide protokoll for beste praksis ved bruk av rensefisk og luseskjørt gjennom brukerundersøkelser og stor-skala testing.
4. Å avdekke, vurdere og prioritere videre FoU-behov for å øke næringens mulighet i målrettet bruk av rensefisk og luseskjørt for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus.
Forventet nytteverdi
Nylige funn fra tidligere og pågående FoU-prosjekter vil i tillegg til forskning som gjennomføres i EFFEKTIV-prosjektet systematiseres og brukes for å dokumentere effekt av og fiskevelferd ved bruk av rensefisk og skjørt. Prosjektet er derfor av stor betydning for oppdrettsnæringen i hele landet. Effektiv og veldokumentert bruk av målrettete forebyggings- og kontrolltiltak vil kunne øke lønnsomheten hos næringen.
Hovedfunn
• Systematisk gjennomgang av tilgjengelige data (publisert, rapporter og personlige meddelelser) viser tydelig at rognkjeks beiter på lakselus og skottelus og kan redusere lusebyrden betydelig i lakseoppdrett. Dette er bekreftet i stor-skala oppfølgningsstudier.
• I gjennomsnitt er det funnet 0,19 lakselus per rognkjeks i magen hos 26 000 rognkjeks i laksemerder langs norskekysten. Dette tilsvarer at 19 % av lusepopulasjonen dør hvert døgn hvis man antar 10 % innblanding av rognkjeks, at lakselus fordøyes i løpet av ett døgn og 0,1 lus (sum voksne+preadulte) per laks.
• Velferd hos rensefisk har en negativ utvikling over tid i merder. For rognkjeks er mekanisk avlusing en viktig negativ faktor.
• Vellykket bruk av luseskjørt forutsetter en helhetlig strategi fra innkjøp og opplæring til håndtering og vedlikehold. Man må forstå lokalitetens miljøfaktorer som hydrografi, eksponering og årstidsvariasjoner.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Formidlingsplan
Næringsdeltagere i prosjektet driver lakseproduksjon i følgende produksjonsområder: PO2, PO3, PO4, PO6, PO7, PO8, PO9, PO12 og PO13. De representerer derfor, relativt godt, hele landet. Anbefalinger fra prosjektet vil bli tilrettelagt slik at de dekker bruk av rensefisk og luseskjørt i hele landet.
Prosjekt: 901675
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Maria Christina Sandberg
Ansvarlig organisasjon: Aqua Kompetanse AS
Resultatmål
Forventet nytteverdi
1) dokumentering av næringens miljømessige avtrykk på omkringliggende bentiske miljø, og
2) estimering av maksimal påvirkning innenfor bærekraftige rammer.
Vitenskapelig publisering av funnene fra prosjektet “Bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg: Modellberegninger av geografisk omfang og biologiske konsekvenser/ Benchmarking of deposition models” (FHF-901322) forventes å stimulere videre bruk og utvikling av spredningsmodellering som verktøy i miljøovervåkning av akvakulturlokaliteter, noe som vil gagne næringen i målet om bærekraftig utnyttelse av marine ressurser.
Hovedfunn
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Formidlingsplan
Rammebetingelser (havbruk)
Prosjekt: 901604
FHF-ansvarlig: Berit Anna Hanssen
Prosjektleder: Turid Synnøve Aas
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Å gi en oppdatert oversikt over utnyttelsen av fôrressurser i norsk produksjon av laks med data fra 2020, samt å gi en tilsvarende oversikt over ressursbruken i produksjon av ørret i 2020.
Forventet nytteverdi
Hovedfunn
• Det var inkludert noen nye fôringredienser som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkter og mikroalger, men disse utgjorde en liten andel (0,4 % av det totale volum i laksefôr).
• 8 % av ingrediensene i laksefôr var av norsk opprinnelse, 92 % var importert.
• Størstedelen av marine råvarer er sertifisert under ulike ordninger, og alt soyaproteinkonsentrat var sertifisert som ikke genmodifisert. Opprinnelsesland/-område er gitt for tilnærmet alle ingredienser.
• Ressursutnyttelsen i produksjonen av ørret er redegjort for for første gang. Det er noen mindre forskjeller relatert til ressursutnyttelse mellom de to artene, men lakseproduksjonen er dominerende, og totalt sett for de to artene blir ressursutnyttelsen tilnærmet lik det som gjelder for laks.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
I dette arbeidet er det også utviklet en informasjonsfolder om prosjektet og resultatene fra arbeidet. Denne finnes i engelsk språkdrakt og kan brukes overfor kunder.
Formidlingsplan
Utdypende fagartikler til fagblader som Norsk fiskeoppdrett og Aquafeed er også aktuelt. Forskningen er også relevant for samfunnet som helhet og formidlingsaktiviteten vil også rette seg mot allmennrettede medier.
Resultatene vil bli presentert muntlig på faglig møte/konferanse dersom det bli anledning innenfor prosjektets varighet. Aqua Nor 2021 og EAS-konferansen 2021 kan være aktuelle muligheter for dette.
Resultatene vil bli publisert vitenskapelig forutsatt at en aktuell journal aksepterer at resultatene allerede foreligger åpent tilgjengelig i rapportform.