Til innholdet
fhf.no Resultater Prosjektresultater Resultater havbruk 3. kvartal 2022

Resultater havbruk 3. kvartal 2022

Et prosjekt avsluttet i 3. kvartal har frembragt ny kunnskap og nye verktøy for håndtering av yersiniose, et annet har utviklet metode for kartlegging av velferd hos laks, og et tredje har kartlagt årsakssammenhenger som vil bidra til bedret overvåking og kontroll med nefrokalsinose.
I et prosjekt er det utviklet ny kunnskap om effekt av skjørt og rensefisk for bedret lusekontroll, og det er i et annet utarbeidet oppdatert oversikt over utnyttelsen av fôrressurser i norsk produksjon av laks og ørret.
  

Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 3. kvartal 2022 innen havbruksområdet.

Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.

Havbruk

Fiskehelse og fiskevelferd

Prosjekt: 901505
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Duncan John Colquhoun
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet

Start: 01.08.2018
Slutt: 31.08.2022

Resultatmål

Hovedmål
Å generere kunnskap rundt yersiniose-situasjonen hos oppdrettslaks i sjø i Midt-Norge, slik at sykdommen effektivt kan bekjempes og kontrolleres på best mulig måte.​
 
Delmål
• Å identifisere årsaksforhold i forbindelse med yersiniose hos sjøsatt laks, særlig sent i sjøfasen.
• Å utvikle verktøy for sensitiv og spesifikk påvisning av Y. ruckeri serotype O1, klonalkompleks 1.
• Å identifisere prevalensen av Y. ruckeri generelt, og Y. ruckeri serotype O1 klonalkompleks 1 spesielt, i settefisk- og matfiskanlegg i Midt-Norge.
• Å foreta en molekylærepidemiologisk studie av yersiniose i Midt-Norge basert på MLVA (Multi-Lokus VNTR Analyse) og helgenom-sekvensering.
• ​Å utvikle Y. ruckeri-smittemodeller for laks i ferskvann og sjøvann for testing av faktorer som kan utløse sykdom.

Forventet nytteverdi

På kort sikt vil vi øke vår forståelse av mekanismene bak yersiniose-situasjonen i sjøen i Midt-Norge. Identifikasjon av årsaksforhold vil forhåpentligvis på lengre sikt gjøre stikk-vaksinering mot Y. ruckeri unødvendig. Gjennom identifisering av smitteveier bør det være mulige å introdusere målrettede tiltak som vil begrense betydningen av yersiniose i norsk lakseoppdrett. Totalt vil dette bedre fiskevelferden samt redusere kostnader (vaksinering, behandling osv.) og øke lønnsomheten i næringen. Ressursbruk i prosjektet vurderes som ubetydelig sett i forhold til de totale kostnadene forbundet med håndtering av yersiniose-utbrudd i Norge.

Hovedfunn
​• Det ble påvist kraftig økt utskillelse av Y. ruckeri fra latent infiserte laksepopulasjoner under termisk avlusing både i felt og under kontrollerte laboratorieforsøk. Videre ble det påvist betydelig økning i antall bakterier i behandlingsvannet utover i behandlingsperioden.
• Oppkonsentrering av bakterien i behandlingskamre på avlusere, kombinert med økt stress og direkte fysiske skader påført fisken i forbindelse med behandlingen, representerer sannsynligvis betydelige bidragsfaktorer til utvikling av klinisk yersiniose i etterkant av avlusning. Disse funnene kan også ha implikasjoner for utvikling av andre bakterielle og virale sykdommer.
• Dette viser viktigheten av god oversikt over smittestatus på anlegget, god hygiene, og hyppig vannutskifting i avluseren. Det viser også at avlusning bør gjennomføres med hensyn til smittesituasjon i anlegget, dvs. behandling bør begynne med de “friskeste” merdene, mens fiskepopulasjoner ansett for å ha “verre” smittestatus tas til slutt.
• I laboratorieforsøk ble det påvist at latent infisert fisk skiller ut Y. ruckeri bare sporadisk til miljøet under ikke-stressende forhold, noe som er viktig med hensyn på smittesikring, men som også vanskeligjør eDNA-basert påvisning av subklinisk infeksjoner under slike “normale” driftsforhold.
• Det har blitt utført flere smitteforsøk, og en kohabitant smittemodell for yersiniose i norsk laks er etablert. Latent (subklinisk) Y. ruckeri-infeksjon har blitt dokumentert i overlevende kohabitant-fisk. Det er også utført et forsøk som skulle undersøke om eksponering av laks for miljøisolatene av Y. ruckeri serotype O1 ga beskyttelse mot påfølgende smitte med virulent Y. ruckeri CC1. Eventuell beskyttelse kunne her dessverre ikke bekreftes pga. uforventet lav dødelighet i ett positivt kontrollkar, men fisken som ble immunisert med miljøstammene viste produksjon av antistoffer med betydelig kryss-reaksjon mot Y. ruckeri CC1, noe som betyr at dette området bør forskes videre på.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har fremskaffet ny kunnskap og nye verktøy for denne bakterielle sykdommen i norsk laksenæring. Man har dokumentert utbredelse og prevalens i norske sjøanlegg, avdekket risikofaktorer og årsakssammenhenger bak dødelighet/kliniske utbrudd, beskrevet beskyttende immun-mekanismer samt etablert nytt PCR-diagnostisk verktøy og en kontrollert smittemodell for sykdommen. Dette er sentral kunnskap og viktige verktøy som vil kunne benyttes for iverksetting av tiltak for forebyggende sykdomsovervåkning og kontroll med yersiniose.
Formidlingsplan
Prosjektgruppen vil formidle resultater fortløpende gjennom presentasjoner på møter og konferanser både nasjonalt (FHF-møter, Frisk Fisk, Havbruk o.l.) og internasjonalt (konferanser i regi av European Association of fish Pathologists​ (EAFP) og International Symposium on Aquatic Animal Health​ (​ISAAH)). Prosjektgruppen vil prioritere både populærvitenskapelig og vitenskapelig publisering, og forutser minst en populærvitenskapelig og en vitenskapelige publikasjon per arbeidspakke (eksakte titler og leveringsdatoer fastsettes senere).

Prosjekt: 901554
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Jonatan Nilsson
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)

Start: 01.08.2019
Slutt: 27.06.2022

Resultatmål
• Å gjennomføre en systematisk kartlegging av velferd til oppdrettslaks gjennom bruk og kritisk evaluering av relevante operative fiskevelferdsindikatorer og skårings- og vektingskriterier gjennom overvåking av laks fra utsett i merd til slakt.
• Å utarbeide en anbefalt og verifisert protokoll og enhetlig praksis for rutinemessig velferdsevaluering av oppdrettslaks i norske matfiskanlegg.​
Forventet nytteverdi
​Resultater fra prosjektet vil innebære ​utarbeidelse av forslag til protokoll for standardisert overvåking av velferd i norske lakseoppdrettsanlegg. Dette vil være et viktig og nødvendig skritt for å skaffe et pålitelig datagrunnlag for å forstå sammenhengen mellom oppdrettsmiljø, håndtering, produksjonsmetoder og -strategi på den ene siden og fiskens helse og velferd på den andre siden.
Hovedfunn
​• Prosjektet har utviklet den første versjonen av en standardisert metode for registrering og vurdering av velferd hos laks i norske matfiskanlegg.
• Metoden vil gjøre det mulig å tallfeste og sammenligne velferdsstatus over tid og rom, finne årsaker og sammenhenger bak velferdsproblemer og gjøre strategiske og praktiske forbedringer. 
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Protokollen utviklet i prosjektet vil være et meget nyttig verktøy for å standardisere velferdsovervåkingen av oppdrettslaks på en praktisk gjennomførbar og rutinemessig måte, for eksempel i forbindelse med lusetelling. Når verktøyet tas i bruk av tilstrekkelig mange vil man også kunne registrere og dele data som utgangspunkt for enda bedre overvåking og mulige tiltak og bedre beslutninger i fremtiden.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• artikler i Norsk Fiskeoppdrett underveis i prosjektet (2020, 2021)
• egen nettside og prosjektblogg
• arrangering av seminar for presentasjon av endelig protokoll (2021)
• publisering av artikler i internasjonalt tidsskrift om resultatet av prosjektet og protokoll for velferdsovervåking (2021)
• faglig sluttrapport publisert på FHFs nettsider.

Prosjekt: 901587
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Lauris Boissonnot
Ansvarlig organisasjon: Aqua Kompetanse AS

Start: 16.09.2019
Slutt: 30.06.2022

Resultatmål
• Å kartlegge forekomsten og alvorlighetsgraden av nefrokalsinose og HSS i oppdrettslaks i Midt-Norge, og undersøke om nefrokalsinose fører til økt risiko for HSS. 
• Å identifisere sannsynlige årsaker eller faktorer som spiller inn ved utvikling av nefrokalsinose og/eller HSS. 
• Å implementere tiltak i anlegg med høy prevalens av nefrokalsinose, og følge opp disse tiltakene med påfølgende evaluering.
Forventet nytteverdi
​Ved å bruke informasjonen samlet inn i dette prosjektet, forventes det å utvikle relativt enkle og raske anbefalinger som oppdrettsnæringen kan bruke for å forbedre miljøkvaliteten til settefisken. Prosjektet søker å bidra til å redusere utviklingen av nefrokalsinose i oppdrettslaks og dermed øke fiskevelferden i settefisknæringen og resultere i mer robust smolt. Dette vil også medføre positive økonomisk utslag for produsentene.
Hovedfunn
• Nefrokalsinose er en svært utbredt produksjonslidelse i Midt-Norge, med store variasjoner i prevalens og alvorlighetsgrad mellom settefiskanlegg.
• Mineralkomplekser hos laks med nefrokalsinose består hovedsakelig av amorf karbonatapatitt (amCAP), et kalsiumdominert mineral.
• Milde forandringer i nyrene ser ut til å være reversible etter utsett i sjø, mens alvorlige forandringer mest sannsynlig fører til økt dødelighet etter utsett.
• Fisk med nefrokalsinose har høye plasmanivåer i kalsium, magnesium, glukose og aspartat aminotransferase, som er en indikasjon på forstyrret osmoregulering og økt stressnivå.
• Fisk med nefrokalsinose har massiv nedregulering (på genuttrykksnivå) av metabolisme og energiproduksjon, oppregulering av vevsreparasjonsprosesser og oppregulering av inflammatoriske responser.
• Vannmiljøet til fisken ser ut til å ha stor betydning for nefrokalsinose, i motsetning til fôrsammensetning.
• Bruk av sjøvann for tidlig i produksjon ser ut til å føre til osmoregulatorisk stress som igjen kan gi nefrokalsinose.
• Man fant ingen korrelasjon mellom utvikling av nefrokalsinose og CO₂-konsentrasjon i driftsvannet. Dette indikerer at nefrokalsinose kan ikke relateres kun til forhøyete CO₂-verdier.
• Per i dag diagnostiseres nefrokalsinose best ved hjelp av histologi, men røntgen vil mest sannsynlig kunne brukes i nær framtid.
• HSS er mest sannsynlig ikke knyttet til nefrokalsinose, men sykdommen er mest sannsynlig også relatert til osmoregulatorisk stress. HSS ser også ut til å forstyrre genregulering i gjellene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har gjort et viktig bidrag til forståelsen av denne produksjonslidelsen i norsk laksenæring, gjennom kartlegging av utbredelse og prevalens i norske anlegg, fysiologisk karakterisering av tilstanden og prognoser for alvorlighetsgrad, samt avdekket risikofaktorer og årsakssammenhenger. Dette er sentral kunnskap for at settefiskprodusentene kan iverksette tiltak for overvåkning og kontroll med nefrokalsinose.
Formidlingsplan
​Resultatene vil bli kommunisert på ulike måter som oppført nedenfor:
• presentasjon av resultatene på bransjens egne konferanser
• 1–2 publikasjoner i populærvitenskapelig tidsskrift
• 2 “open access” artikler i vitenskapelige publikasjoner
• 2 åpne seminar hvor resultater fra prosjektet presenteres og diskuteres
Havbruk og miljø

Prosjekt: 901652
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Albert Kjartanson Imsland
Ansvarlig organisasjon: Akvaplan-niva AS

Start: 01.09.2020
Slutt: 01.04.2022

Resultatmål
​Hovedmål
Å dokumentere effekt av og fiskevelferd ved bruk av rensefisk og skjørt og kombinasjon av disse metodene i lakseoppdrett.

Delmål
1. Å dokumentere effekt av og fiskevelferd ved bruk av rognkjeks til forebygging og kontroll av lakse- og skottelus.
2. Å beregne effekter av leppefisk på luseforekomster under varierende miljø- og driftsbetingelser, samt dokumentere velferdsutvikling hos lusekontrollerende leppefisk.
3. Å utarbeide protokoll for beste praksis ved bruk av rensefisk og luseskjørt gjennom brukerundersøkelser og stor-skala testing.
4. Å avdekke, vurdere og prioritere videre FoU-behov for å øke næringens mulighet i målrettet bruk av rensefisk og luseskjørt for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus.
Forventet nytteverdi
​Høy infestasjon og økt smittepress av lakse- og skottelus er et fiskevelferdsproblem, bidrar til mange behandlinger som kan redusere vekst og overlevelse hos laks og bidra til økt stress. EFFEKTIV prosjektet vil ta for seg problemstillinger ved bruk av rensefisk og luseskjørt som er høyst aktuelle for hele den norske oppdrettsnæringen. Spørsmål rundt effekt av, og velferdsutfordringer ved bruk av rensefisk, må belyses, og forbedringstiltak må defineres for at disse tiltakene fortsatt skal kunne brukes som forebyggende mot lus. Luseskjørt har nå vært i bruk i nesten 10 år. Systematisert gjennomgang av effekt vil kunne avdekke optimalt bruk av denne metoden under ulike miljøforhold.

Nylige funn fra tidligere og pågående FoU-prosjekter vil i tillegg til forskning som gjennomføres i EFFEKTIV-prosjektet systematiseres og brukes for å dokumentere effekt av og fiskevelferd ved bruk av rensefisk og skjørt. Prosjektet er derfor av stor betydning for oppdrettsnæringen i hele landet. Effektiv og veldokumentert bruk av målrettete forebyggings- og kontrolltiltak vil kunne øke lønnsomheten hos næringen.
Hovedfunn
• Det er utarbeidet en egen delrapport om bruk av skjørt og rensefisk, men systematisk kunnskap om kombinasjonsbruk er mangelfull​.
• Systematisk gjennomgang av tilgjengelige data (publisert, rapporter og personlige meddelelser) viser tydelig at rognkjeks beiter på lakselus og skottelus og kan redusere lusebyrden betydelig i lakseoppdrett. Dette er bekreftet i stor-skala oppfølgningsstudier. 
• I gjennomsnitt er det funnet 0,19 lakselus per rognkjeks i magen hos 26 000 rognkjeks i laksemerder langs norskekysten. Dette tilsvarer at 19 % av lusepopulasjonen dør hvert døgn hvis man antar 10 % innblanding av rognkjeks, at lakselus fordøyes i løpet av ett døgn og 0,1 lus (sum voksne+preadulte) per laks. 
• Velferd hos rensefisk har en negativ utvikling over tid i merder. For rognkjeks er mekanisk avlusing en viktig negativ faktor. 
• Vellykket bruk av luseskjørt forutsetter en helhetlig strategi fra innkjøp og opplæring til håndtering og vedlikehold. Man må forstå lokalitetens miljøfaktorer som hydrografi, eksponering og årstidsvariasjoner.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet hadde som mål å undersøke effekten av skjørt og rensefisk sammen, men har ikke lyktes med å konkludere tydelig på dette, da erfaringene er for sprikende og lite dokumentert til at det var mulig. Likevel er det gitt noen anbefalinger som kan være nyttige når strategisk bruk av skjørt skal vurderes. Konklusjonen om at bruk av rognkjeks virker er tydelig og nyttig, men det er også dokumentert negativ utvikling av rognkjeksens velferd i merdene over tid. Samlet er prosjektet et godt bidrag i næringens arbeid med å optimalisere kontroll av lakselus, samtidig som fiskevelferd ivaretas best mulig.
Formidlingsplan
​Statusrapporter vil bli gitt på rensefiskkonferanser/samlinger i regi av FHF og/eller andre. Det vil også bli produsert populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev eller artikler til f.eks. Norsk Fiskeoppdrett.

Næringsdeltagere i prosjektet driver lakseproduksjon i følgende produksjonsområder: PO2, PO3, PO4, PO6, PO7, PO8, PO9, PO12 og PO13. De representerer derfor, relativt godt, hele landet. Anbefalinger fra prosjektet vil bli tilrettelagt slik at de dekker bruk av rensefisk og luseskjørt i hele landet.

Prosjekt: 901675
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Maria Christina Sandberg
Ansvarlig organisasjon: Aqua Kompetanse AS

Start: 15.01.2021
Slutt: 15.12.2021

Resultatmål
​Å publisere resultatene fra prosjektet “Bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg: Modellberegninger av geografisk omfang og biologiske konsekvenser/ Benchmarking of deposition models” (FHF-901322​) i et vitenskapelig tidsskrift for å gjøre materialet tilgjengelig for vitenskapelige miljøer knyttet til akvakultur og miljø, både i Norge og internasjonalt.
Forventet nytteverdi
​Vitenskapelig publisering av det aktuelle prosjektet vil bidra til å gjøre forskningen tilgjengelig for et bredere publikum av forskere og oppdrettere. Publisering vil videre tydeliggjøre mulighetene som ligger i bruk av spredningsmodellering i miljøovervåkning hvilket innebærer:
1) ​dokumentering av næringens miljømessige avtrykk på omkringliggende bentiske miljø, og
2) estimering av maksimal påvirkning innenfor bærekraftige rammer.

Vitenskapelig publisering av funnene fra prosjektet “Bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg: Modellberegninger av geografisk omfang og biologiske konsekvenser/ Benchmarking of deposition models” (FHF-901322​) forventes å stimulere videre bruk og utvikling av spredningsmodellering som verktøy i miljøovervåkning av akvakulturlokaliteter, noe som vil gagne næringen i målet om bærekraftig utnyttelse av marine ressurser.​
Hovedfunn
​Henviser til hovedprosjektet “Bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg: Modellberegninger av geografisk omfang og biologiske konsekvenser/ Benchmarking of deposition models” (FHF-901322​).
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Den økte næringsnytten som var forventet ved å publisere resultatene i et vitenskapelig tidsskrift er ikke oppnådd, det er konkludert med at det vil være for ressurskrevende å bearbeide datasettene slik at de tilfredstiller tidsskriftenes krav. Hvis planen opprinnelig hadde vært å publisere vitenskapelig ville dette vært bedre hensyntatt i planleggingsfasen. Resultatene fra hovedprosjektet “Bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg: Modellberegninger av geografisk omfang og biologiske konsekvenser/ Benchmarking of deposition models” (FHF-901322​) vurderes likevel som nyttige, og blir benyttet / tatt hensyn til ved vurderinger av påvirket område rundt havbrukslokaliteter. 
Formidlingsplan
​Vitenskapelig artikkel basert på resultatene fra prosjektet “Bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg: Modellberegninger av geografisk omfang og biologiske konsekvenser/ Benchmarking of deposition models” (FHF-901322​) publisert i Aquaculture Environment Interactions oktober 2021 eller tidligere.
Rammebetingelser (havbruk)

Prosjekt: 901604
FHF-ansvarlig: Berit Anna Hanssen
Prosjektleder: Turid Synnøve Aas
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 20.05.2020
Slutt: 30.06.2022

Resultatmål

Å gi en oppdatert oversikt over utnyttelsen av fôrressurser i norsk produksjon av laks med data fra 2020, samt å gi en tilsvarende oversikt over ressursbruken i produksjon av ørret i 2020.

Forventet nytteverdi
​Prosjektet vil gi oppdatert informasjon om ressursutnyttelsen i produksjon av laks og ørret i Norge. Dette er dokumentasjon som er viktig for at oppdrettsnæringen, allmenheten og myndigheter skal kunne gjøre gode valg som gir ansvarlig utnyttelse av ressursen. Slik kunnskap er også viktig ved kontakt med media, forbrukere og miljøorganisasjoner, og brukes i undervisning og vitenskapelige publikasjoner. Denne dokumentasjonen gjør norsk oppdrettsnæring til et forbilde innen matproduksjon i dokumentasjon av effektivitet i ressursbruk. ​
Hovedfunn
• Volumet produsert laks og mengde fôr brukt var noe øket i 2020 sammenlignet med tidligere år, ellers var det små endringer siden 2016 da tilsvarende beregninger ble gjort sist.
• Det var inkludert noen nye fôringredienser som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkter og mikroalger, men disse utgjorde en liten andel (0,4 % av det totale volum i laksefôr).
• 8 % av ingrediensene i laksefôr var av norsk opprinnelse, 92 % var importert.
• Størstedelen av marine råvarer er sertifisert under ulike ordninger, og alt soyaproteinkonsentrat var sertifisert som ikke genmodifisert. Opprinnelsesland/-område er gitt for tilnærmet alle ingredienser.
• Ressursutnyttelsen i produksjonen av ørret er redegjort for for første gang. Det er noen mindre forskjeller relatert til ressursutnyttelse mellom de to artene, men lakseproduksjonen er dominerende, og totalt sett for de to artene blir ressursutnyttelsen tilnærmet lik det som gjelder for laks.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Foreliggende dokumentasjon har vært etterspurt av næringen. Det anses som svært viktig å kunne dokumentere hvilke forråvarer som brukes i produksjonen av norsk laks. Det er også viktig å kunne si noe om hvor effektiv utnyttelsen av disse fôrråvarene er i lakseproduksjonen. ​

I dette arbeidet er det også utviklet en informasjonsfolder om prosjektet og resultatene fra arbeidet. Denne finnes i engelsk språkdrakt og kan brukes overfor kunder. 
Formidlingsplan
Resultatene vil bli formidlet i en åpen, skriftlig rapport, og hovedfunn vil bli samlet på faktaark eller presentasjon. De mest relevante målgruppene for forskningen er oppdrettsnæringen og fôr- og ingrediensindustrien. Dette inkluderer internasjonal industri og også landbruksrelatert industri, siden ingredienser i norsk fiskefôr kommer fra hav og land globalt. For å nå målgruppene med forskningen, vil utdrag av viktige resultat bli publisert som en eller flere nyhetssaker på Nofimas nettside og distribuert til relevante medier. Nofimas kommunikasjonsavdeling vil lage forklarende infografikk som media kan bruke fritt, for å styrke artiklene.

Utdypende fagartikler til fagblader som Norsk fiskeoppdrett og Aquafeed er også aktuelt. Forskningen er også relevant for samfunnet som helhet og formidlingsaktiviteten vil også rette seg mot allmennrettede medier.

Resultatene vil bli presentert muntlig på faglig møte/konferanse dersom det bli anledning innenfor prosjektets varighet. Aqua Nor 2021 og EAS-konferansen 2021 kan være aktuelle muligheter for dette.

Resultatene vil bli publisert vitenskapelig forutsatt at en aktuell journal aksepterer at resultatene allerede foreligger åpent tilgjengelig i rapportform.

keyboard_arrow_up