Til innholdet

Prosjektnummer

901834

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901834
Status: Pågår
Startdato: 01.02.2023
Sluttdato: 31.12.2026

Ernæringsbehov for vitaminer og mineraler for laksens helse (REVITALISE)

I norsk lakseoppdrett dør ca. 15 % av fisken i sjøvann før den er slakteklar, forårsaket av smittsomme sykdommer og andre utfordrende tilstander (Fiskehelserapporten 2021). En høy andel av tapet skjer første året i sjøfasen, som betyr at problemene kan reflektere suboptimale forhold i ferskvann eller tidlig sjøvannsfase. Optimal tilførsel av vitaminer og mineraler er avgjørende for å sikre effektiv vekst, robuste immunfunksjoner og god helse, spesielt under utfordrende situasjoner som transport, håndtering av fisken, overføring til sjø, patogener, varierende temperatur og oksygen eller dårlig vannkvalitet. En av de vanlige konsekvensene av disse sykdommene/ utfordringene er inflammatorisk eller oksidativ vevsskade, inkludert forstyrrelse av membranintegriteten, redoks-ubalanse og nedsatt immunkompetanse, noe som fører til dårlig vekst/helse og økt dødelighet. Mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler er essensielle bidragsytere til funksjonen til immun- og stressresponser, og kan potensielt påvirke utfallet av utfordringene.​

Laksens behov for mikronæringsstoff og anbefalinger om fôrresepter er basert på utdaterte eller utilstrekkelige data. Det har også skjedd store endringer i industrien, inkludert kostholdsendringer (økte planteingredienser, høyfettdietter og nedgang i syntetiske antioksidanter) og endrede smoltproduksjonsstrategier, som alle kan påvirke behovet for mikronæringsstoffer. Videre er de fleste behovsforsøk utført under optimale forhold i landbaserte tanker, mens reelle behov under sykdom og utfordrende betingelser i felt kan være høyere. Derfor må optimale kostholdsbehov eller trygge nivåer av mikronæringsstoffer bestemmes for de ulike livsstadier og under utfordrende forhold.  

REVITALISE-prosjektet er basert på resultater fra tidligere eller pågående prosjekter i regi av prosjektgruppen, inkludert “Optimal ernæring for laks i ferskvann for å øke fiskens robusthet, overlevelse og vekst etter overføring til sjø (OptiNutr)” (FHF-901431), “Samspill fett i for, miljø og fiskehelse (OptiHealth)” (FHF-901282), “Samspill mellom næringsstoff og betydning for laksens helse og kvalitet (ERN-SAMSPILL)” (FHF-901656) og “Apparent availability and requirements of microminerals in salmon (APREMIA)” (Norges forskningsråds prosjektnr. 244499). Her har man funnet at ernæring i ferskvann og smoltifiseringsfasen er viktig, og at laksens behov for mikronæringsstoffer kan være høyere enn eksistendere anbefalinger og maksimale grenser fastsatt av EU. Helseeffekter av mikronæringsstoffer knyttet til sykdom og andre utfordringer er imidlertid for dårlig dokumentert for laks, som vil være tema for dette prosjektet.
​Hovedmål
Å bestemme livsfasespesifikke optimale diettnivåer av utvalgte mikronæringsstoffer i pre-smolt- og post-smolt-stadier av atlantisk laks, gjennom dose-respons-forsøk under normale og utfordrende forhold og evaluering ved regresjonsanalyser.

Delmål (med tilknytning til arbeidspakker (AP-er)
1. Å foreta litteraturgjennomgang på mikronæringsstoffbehov hos fisk (AP1).
2. Å bestemme behov for vitamin E hos laks under smoltifisering (AP1).
3. Å bestemme behov for folat hos laks under smoltifisering (AP1).
4. Å bestemme behov for vitamin A hos laks i parr og pre-smolt stadier (AP1).
5. Å studere innvirkningen av RAS (resirkuleringsanleggsystemer), fett og sink i diett på risiko for nefrokalsinose hos laks (AP2).
6. Å bestemme behov for selenium hos laks under smoltifisering i RAS (AP1 og 2).
7. Å bestemme optimalt og trygt nivå av vitamin A basert på laksens motstandsdyktighet mot salmonid alfavirus 3 (SAV-3) og Yersinia ruckeri i ferskvann (AP3).
8. Å bestemme optimalt og trygt nivå av vitamin A basert på laksens motstandsdyktighet mot piskint myokardittvirus (PMCV) og lakselus (AP3).
9. Å studere innvirkningen av vitamin E-status på laksens motstandsdyktighet mot piskint reovirus (PRV)-infeksjon (AP3).
10. Å bestemme optimale nivå av vitamin E og folat hos laks utsatt for hypoksi og forhøyet temperatur under tidlig sjøvannsfase og i løpet av de første 6 måneder i sjø (AP4).
11. Å bestemme effekt av selenium i dietten under smoltifisering på laksens vekst og prestasjon knyttet til sjøvannsoverføring i merd (AP4).
12. Å overvåke mikronæringsstoff-status hos laks i kommersiell produksjon og påvirkning på fiskens helse og velferd (AP5).
Prosjektet har som mål å optimalisere sammensetningen av mikronæringsstoffer i fôr til atlantisk laks, for å øke overlevelse og helse i sjøvannsfasen. Mikronæringsstoff som vitamin E, vitamin A, folat, sink og selen kan forberede laksens helse under stress og andre utfordringer laksen møter gjennom ulike produksjonsfaser (ferskvann, smoltifisering, overføring til sjøvann og langtidseffekt i sjøvann) og i ulike produksjonssystemer (RAS versus gjennomstrømming). Bedre immunkompetanse og motstand mot sykdommer og stressfaktorer vil medføre bedre fiskevelferd, overlevelse og økt lønnsomhet. Fôrprodusenter vil med denne kunnskapen kunne optimalisere de ulike mikronæringsstoffene i fôr for å forberede laksens vekst og helse. Videre kan prosjektet fremskaffe kunnskapsgrunnlag som kan medvirke til økte/endrete maksimale grenser for blant annet sink og selen i laksefôr.
​Prosjektet er organisert i fem faglige arbeidspakker (AP-er):

AP1: Behovsstudier med vitaminer
Ansvarlig: HI v/Prabhu
Her skal det utføres tre fôringsforsøk for å bestemme optimalt nivå av vitamin A og E og folat i ferskvann under smoltifisering. Alle studier vil ha et regresjonsdesign med 7 til 10 nivåer av respektive næringsstoff. I tillegg vil det bli utført en grundig gjennomgang av eksisterende kunnskap og kvantitative data om mikronæringsstoffbehov i fisk, med særlig vekt på atlantisk laks.

AP2: RAS og mineraler
Ansvarlig: Nofima v/Berge
Målet er å evaluere interaksjonen mellom mikronæringsstoffer i dietten og RAS-system (vannkvalitet) på smoltfysiologi knyttet til risiko for utvikling av nefrokalsinose. To fôringsforsøk vil bli gjennomført i denne arbeidspakken. Første forsøk skal undersøke sink i diett som mulig risikofaktor for utvikling av nefrokalsinose i RAS. Et forsøk med 12 uavhengige enkelt-RAS-enheter vil bli brukt til å studere fire diett-grupper i triplikate gjentak: 3 nivåer av sink (lav, medium og høy) og en gruppe med lav-fett og medium sink. Det andre forsøket skal undersøke laksens behov for selen under smoltifisering i RAS.

AP3: Motstandsdyktighet mot infeksjonssykdommer
Ansvarlig: NMBU v/Kortner
Her skal det benyttes fisk fra forsøk i AP1 (med vitamin A og E) for å undersøke fiskens ernæringsbehov og respons under utfordringer med infeksjonssykdommer (virale/bakterielle patogener). Fisk fra nevnte fôringsforsøk vil bli utfordret med ulike virus (SAV-3, PMCV og PRV), bakterie (Yersinia ruckeri) eller lakselus for å studere diettenes effekt på sykdomsprogresjon og andre helseeffekter.

AP4 Motstandsdyktighet mot abiotiske miljøutfordringer
Ansvarlig: HI v/Prabhu
Her skal det benyttes fisk fra forsøk i AP1 (med vitamin E og folat) og AP2 (med selen) som skal utsettes for abiotiske stressfaktorer og undersøkelser av ernæringsbehov og respons under utfordrende forhold. Stressfaktorer som skal testes er økt temperatur kombinert med hypoksi ved sjøvannsoverføring (innendørs tanker) og langtidseffekter i løpet av de første 6 måneder i sjø (merder).

AP5 Mikronæringsstoff-behov under kommersiell produksjon
Ansvarlig: HI v/Sissener
Målet er å anvende funnene fra de kontrollerte forsøkene til å forstå sammenhengen mellom mikronæringsstoffer og helsestatus under kommersielle oppdrettsbetingelser. Her vil man studere påvirkning av ulike smoltproduksjonsmetoder på mikronæringsstoffstatus og kvalitet, og validere funn knyttet til laksens behov for mikronæringsstoff (fra andre AP-er) gjennom hele sjøvannsfasen.
​Prosjektgruppen vil legge til rette for overføring av kunnskap på tvers av verdikjeden. De deltakende forskere vil presentere forskningsresultater på konferanser og arbeidsmøter (workshops) og publisere resultatene i populærvitenskapelige tidsskrifter og fagfellevurderte tidsskrifter. Resultater fra prosjektet vil også bli publisert gjennom partnernes egne nettsider. Prosjektgruppen vil nå ut til aktuelle interessenter, inkludert de viktigste oppdrettere og fiskefôrprodusenter i Norge gjennom dialogmøtene arrangert i samarbeid med FHF.
keyboard_arrow_up