Prosjektnummer
901792
Biosikkerhet i RAS (resirkulerende akvakultursystemer) (BRAS)
Det er registrert økende forekomst av sykdommer som skyldes kjente fiskepatogene bakterier, men også lidelser som knyttes til opportunistiske miljøbakterier. Økningen knyttes til smittespredning fra reservoarer i oppdrett eller vill fisk og kan tyde på sviktende biosikkerhetsrutiner og -tiltak. Betydning av forholdene i RAS (resirkulerende akvakultursystemer) for etablering og overlevelsen av patogene mikroorganismer er lite studert og det er et kunnskapsbehov som må dekkes før strenge biosikkerhetstiltak iverksettes.
I kommersielle RAS benyttes ulike biosikkerhetsstrategier, både mellom fiskegenerasjoner/-innlegg og ved behandling av vannet, men effekten av disse strategiene er ofte mangelfullt dokumentert. De ulike biosikkerhetsstrategiene inneholder varierende mengde arbeid, kostnader og tid, og det vil derfor være viktig å få avklart hva som er tilstrekkelig for å minimere smitterisikoen.
Prosjektpartnernes mangeårige erfaring med patogene mikroorganismer i settefiskanlegg, tilstøtende aktiviteter/prosjekter (bl.a. MikroRAS (FHF-901735), Mattilsynets overvåking- og kartleggingsprogramer (OK)-program, ILA-SAFE (FHF-901674), Universitetet i Bergen sine MONITOR og RAS-TOOLS-prosjekter), samt pågående undersøkelser av et RAS der fullstendig vask og desinfeksjon utføres for å fjerne IPNV (infeksiøs pankreasnekrose-virus) vil være viktige bidrag som sikrer solid gjennomføring av prosjektet.
Basert på i) kartlegging av det vitenskapelige og erfaringsbaserte kunnskapsgrunnlaget, ii) gjennomføring av en serie forsøk i laboratorieskala og småskala RAS, samt iii) gjennomføring av feltstudier i kommersielle RAS, vil vi foreslå målrettede forbedringstiltak for økt biosikkerhet i RAS.
Prosjektet vil avgrenses til systemer med RAS og ikke inkludere tematikk knyttet til introduksjon (egg, vertikal smitte o.l.) og mulige konsekvenser senere på fisken i sjøfasen.
I kommersielle RAS benyttes ulike biosikkerhetsstrategier, både mellom fiskegenerasjoner/-innlegg og ved behandling av vannet, men effekten av disse strategiene er ofte mangelfullt dokumentert. De ulike biosikkerhetsstrategiene inneholder varierende mengde arbeid, kostnader og tid, og det vil derfor være viktig å få avklart hva som er tilstrekkelig for å minimere smitterisikoen.
Prosjektpartnernes mangeårige erfaring med patogene mikroorganismer i settefiskanlegg, tilstøtende aktiviteter/prosjekter (bl.a. MikroRAS (FHF-901735), Mattilsynets overvåking- og kartleggingsprogramer (OK)-program, ILA-SAFE (FHF-901674), Universitetet i Bergen sine MONITOR og RAS-TOOLS-prosjekter), samt pågående undersøkelser av et RAS der fullstendig vask og desinfeksjon utføres for å fjerne IPNV (infeksiøs pankreasnekrose-virus) vil være viktige bidrag som sikrer solid gjennomføring av prosjektet.
Basert på i) kartlegging av det vitenskapelige og erfaringsbaserte kunnskapsgrunnlaget, ii) gjennomføring av en serie forsøk i laboratorieskala og småskala RAS, samt iii) gjennomføring av feltstudier i kommersielle RAS, vil vi foreslå målrettede forbedringstiltak for økt biosikkerhet i RAS.
Prosjektet vil avgrenses til systemer med RAS og ikke inkludere tematikk knyttet til introduksjon (egg, vertikal smitte o.l.) og mulige konsekvenser senere på fisken i sjøfasen.
Hovedmål
Å styrke biosikkerheten i RAS-anlegg med ny kunnskap om patogene mikroorganismers følsomhet mot ulike biosikkerhetsstrategier og overlevelse i RAS.
Delmål
1. Å sammenstille og evaluere vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om patogene mikroorganismer og biosikkerhetsstrategier i RAS.
2. Å undersøke etablering og overlevelse av utvalgte patogene mikroorganismer i relevant RAS-miljø, samt tilstedeværelse under kommersielle betingelser.
3. Å karakterisere effekten av vaske- og desinfeksjonsmidler på utvalgte patogene mikroorganismer under realistiske RAS-betingelser, samt kommersielle betingelser.
4. Å identifisere hvilke biosikkerhetsstrategier som bør velges mellom fiskeinnsett i RAS, for å sikre smittefritt miljø og rask gjenopptagelse av fiskeproduksjonen.
5. Å integrere resultatene fra delmål 1–4 for å illustrere relevante sammenhenger mellom patogene mikroorganismer, øvrig mikroflora/miljøbakterier, vannmiljø og vask/desinfeksjon, samt foreslå tiltak for biosikker drift og kontroll i RAS.
Ny kunnskap om patogene mikroorganismers følsomhet mot desinfeksjonstiltak og overlevelse i RAS vil bidra til optimaliserte prosedyrer og praksis, og dermed redusert dødelighet og bedre fiskehelse/-velferd. Ved å identifisere hvor patogene mikroorganismer oppholder seg i et RAS-anlegg og hvilket tiltak som er tilstrekkelig for inaktivering, vil det kunne foreslås formålstjenlige biosikkerhetsstrategier. Dette vil redusere risikoen for smittsomme sykdommer, men også bidra til effektiv og kostnadsbesparende drift av RAS-anlegg. Ny kunnskap på dette området vil også ha overføringsverdi til annen form for lukket/semilukket oppdrett (landbasert og sjøbasert) og brønnbåtnæring. Samlet vil slik kunnskap bidra vesentlig til redusert risiko for sykdomsutbrudd og dermed reduserte kostnader og føre til økt bærekraft i hele næringen.
Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Veterinærinstituttet, Universitetet i Bergen (UiB), RASLab, Akvaplan-niva, PatoGen, Pure Salmon Kaldnes, Nofitech, VESO Aqua og næringsaktørene Osland Settefisk, Osan Settefisk, Erko Settefisk, Helgeland Smolt, Grieg Seafood ASA, Lerøy Aurora avd. Laksefjord, Salangfisk og Mowi ASA. Gjennomføringen er organisert i fem faglige arbeidspakker (AP-er).
I første omgang skal kunnskapsgrunnlaget kartlegges og oppdateres med nye erfaringer og vitenskapelig litteratur (AP1) for optimal gjennomføring av det påfølgende arbeidet. Deretter vil det bli gjennomført en serie forsøk i laboratorie (lab)-skala og i småskala RAS, samt feltstudier for å kartlegge hvor utvalgte patogene mikroorganismer kan etablere seg og overleve (AP2, AP3 og AP4), hvordan de påvirkes av vask og desinfiseringsmidler (AP3) og hvordan de påvirkes av næringens ulike biosikkerhetsstrategier (AP3 og AP4). Resultatene fra AP1 til AP4 integreres og oppsummeres i AP5 for å illustrere sammenhenger mellom patogene mikroorganismer, øvrig mikroflora /miljøbakterier, vask og desinfisering, næringens ulike biosikkerhetsstrategier, samt foreslå målrettede tiltak for økt biosikkerhet i RAS. Forsøkene vil bli gjennomført ved Veterinærinstituttet (labskala), NIVA (labskala – dose-respons) og RASLab (småskala RAS) under realistiske miljøforhold, med relevante patogene mikroorganismer og godkjente vaske- og desinfeksjonsmidler. Feltstudier av de ulike biosikkerhetsstrategier vil bli utført sammen med prosjektets næringspartnere.
Arbeidspakke 1 (AP1): Sammenstille vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag om patogene mikroorganismer og gjeldende biosikkerhetsstrategier i RAS
Biosikkerhet omfatter rutiner for vask og desinfeksjon, men kan også innebære produksjonsmessige strategier som nivåer av brakklegging mellom innlegg, og kan tenkes å være en sentral del av RAS-konseptet sin kompleksitet og egenart. Næringen benytter RAS med ulik teknologi og drifter dem på forskjellige måter. Det er derfor behov for en grundig gjennomgang av det vitenskapelige og erfaringsbaserte kunnskapsgrunnlaget og kartlegge gjeldende biosikkerhetsstrategier i næringen. Resultatene herfra vil også benyttes til å justere forsøkene og feltundersøkelsene videre i prosjektet. Arbeidet vil ledes av Sondre V. Larsen (Akvaplan-niva) og Sonal Patel (Veterinærinstituttet).
Biosikkerhet omfatter rutiner for vask og desinfeksjon, men kan også innebære produksjonsmessige strategier som nivåer av brakklegging mellom innlegg, og kan tenkes å være en sentral del av RAS-konseptet sin kompleksitet og egenart. Næringen benytter RAS med ulik teknologi og drifter dem på forskjellige måter. Det er derfor behov for en grundig gjennomgang av det vitenskapelige og erfaringsbaserte kunnskapsgrunnlaget og kartlegge gjeldende biosikkerhetsstrategier i næringen. Resultatene herfra vil også benyttes til å justere forsøkene og feltundersøkelsene videre i prosjektet. Arbeidet vil ledes av Sondre V. Larsen (Akvaplan-niva) og Sonal Patel (Veterinærinstituttet).
Arbeidspakke 2 (AP2): Etablering og overlevelse av utvalgte patogene mikroorganismer i RAS-miljø under kontrollerte betingelser
Prosjektpartnernes mangeårige erfaring med patogene mikroorganismer i settefiskanlegg tilsier at smittet fisk og annet biologisk materiale er en viktig kilde for introduksjon av patogene mikroorganismer i settefiskanlegg. Det er påvist patogene mikroorganismer i miljøprøver (vann, slam og biofilm), men det er ikke avklart hvor vanlig dette er og hvilket spredningspotensial disse har. Det skal i første omgang etableres et biofiltersystem på laboratoriet hvor etablering og overlevelse av utvalgte patogener studeres. Deretter studeres ikke-dyrkbare patogener fra smittet fisk i småskala RAS. Forsøkene justeres i henhold til avvikende/nye funn i AP1. Arbeidet vil ledes av Simon Weli og Håkon Dahle.
Prosjektpartnernes mangeårige erfaring med patogene mikroorganismer i settefiskanlegg tilsier at smittet fisk og annet biologisk materiale er en viktig kilde for introduksjon av patogene mikroorganismer i settefiskanlegg. Det er påvist patogene mikroorganismer i miljøprøver (vann, slam og biofilm), men det er ikke avklart hvor vanlig dette er og hvilket spredningspotensial disse har. Det skal i første omgang etableres et biofiltersystem på laboratoriet hvor etablering og overlevelse av utvalgte patogener studeres. Deretter studeres ikke-dyrkbare patogener fra smittet fisk i småskala RAS. Forsøkene justeres i henhold til avvikende/nye funn i AP1. Arbeidet vil ledes av Simon Weli og Håkon Dahle.
Arbeidspakke 3 (AP3): Kartlegge effekten av biosikkerhetsstrategier på utvalgte patogene mikroorganismer under kontrollerte betingelseri RAS
Næringens biosikkerhetsstrategier varierer kraftig i omfang og hyppighet, og det er avgjørende å finne ut hvilke som er formålstjenlige. Utvalgte biosikkerhetsstrategier (ulik grad/omfang av vask og desinfeksjon) testes i labskala og i småskala RAS, som en oppfølging av AP2. I tillegg vil det bli gjennomført UV-dose/respons av inntaksvann og for UV-robuste patogener/produksjonsvann testes bruk av ozon og/eller lut. Forsøkene justeres i henhold til avvikende/nye funn i AP1. Arbeidet vil ledes av Duncan Colquhoun (VI) og Stephanie Delacroix (NIVA).
Næringens biosikkerhetsstrategier varierer kraftig i omfang og hyppighet, og det er avgjørende å finne ut hvilke som er formålstjenlige. Utvalgte biosikkerhetsstrategier (ulik grad/omfang av vask og desinfeksjon) testes i labskala og i småskala RAS, som en oppfølging av AP2. I tillegg vil det bli gjennomført UV-dose/respons av inntaksvann og for UV-robuste patogener/produksjonsvann testes bruk av ozon og/eller lut. Forsøkene justeres i henhold til avvikende/nye funn i AP1. Arbeidet vil ledes av Duncan Colquhoun (VI) og Stephanie Delacroix (NIVA).
Arbeidspakke 4 (AP4): Undersøke effekten av ulike biosikkerhetsstrategier på tilstedeværelsen av patogener i kommersielle RAS
I denne arbeidspakken ønsker vi å undersøke effekten av ulike biosikkerhetsstrategier ved påvist smitte i kommersielle RAS, hos deltagende næringspartnere. Deltagende næringspartnere stiller aktuelle caser til rådighet (anonymiseres), hvor tidligere caser gjennomgås og maksimalt 4 nye caser prøvetas. Prosjektgruppen vurderer fortløpende hvilke caser som er mest relevant og som skal inkluderes i undersøkelsene. Arbeidet vil ledes av Morten Lund (Pure Salmon Kaldnes) og Sonal Patel (Veterinærinstituttet).
Arbeidspakke 5 (AP5): Integrere resultatene fra AP1–4 for å illustrere relevante sammenhenger mellom patogene mikroorganismer og biosikkerhetsstrategier, samt foreslå tiltak for biosikker drift og kontroll i RAS
For å oppnå best mulig forståelse av hva som kan styrke biosikkerhet i RAS og bidra til optimal praksis, vil resultatene fra AP1–4 integreres. Dermed oppnås en bedre forståelse av hvilke tiltak for biosikker drift i RAS som må forbedres. Arbeidet vil ledes av Ole-Kristian Hess-Erga (NIVA) og Sonal Patel (Veterinærinstituttet).
For å oppnå best mulig forståelse av hva som kan styrke biosikkerhet i RAS og bidra til optimal praksis, vil resultatene fra AP1–4 integreres. Dermed oppnås en bedre forståelse av hvilke tiltak for biosikker drift i RAS som må forbedres. Arbeidet vil ledes av Ole-Kristian Hess-Erga (NIVA) og Sonal Patel (Veterinærinstituttet).
Prosjektorganisering
Prosjektet vil ledes av seniorforsker/Phd ved NIVA Akvakultur, Ole-Kristian Hess-Erga. Forskere fra Veterinærinstituttet (prøvetaking/ fiskehelse/ mikrobiologi/ analyseverktøy/ statistiske analyser), UiB (mikrobiologi/ analyseverktøy/ statistiske analyser), PatoGen (fiskehelse/ mikrobiologi/ analyseverktøy/ statistiske analyser), RASLab (forsøk/ -design/ fiskevelferd/ -helse), Pure Salmon Kaldnes (erfaringsinnhenting/ feltstudier/ sammenstilling), VESO (desinfeksjon/ prosedyrer), Nofitech (erfaringsinnhenting/ sammenstilling), Akvaplan-niva (erfaringsinnhenting/sammenstilling) og NIVA (vannkvalitet/mikrobiologi/sammenstilling/adm.) vil ha ansvar for sine spesifikke fagområder og tilhørende arbeidspakker.
Møter, kommunikasjon, formidling av resultater og rapportering vil håndteres og ledes av Ole-Kristian Hess-Erga og Siw Frantzen (begge NIVA).
Prosjektet vil ledes av seniorforsker/Phd ved NIVA Akvakultur, Ole-Kristian Hess-Erga. Forskere fra Veterinærinstituttet (prøvetaking/ fiskehelse/ mikrobiologi/ analyseverktøy/ statistiske analyser), UiB (mikrobiologi/ analyseverktøy/ statistiske analyser), PatoGen (fiskehelse/ mikrobiologi/ analyseverktøy/ statistiske analyser), RASLab (forsøk/ -design/ fiskevelferd/ -helse), Pure Salmon Kaldnes (erfaringsinnhenting/ feltstudier/ sammenstilling), VESO (desinfeksjon/ prosedyrer), Nofitech (erfaringsinnhenting/ sammenstilling), Akvaplan-niva (erfaringsinnhenting/sammenstilling) og NIVA (vannkvalitet/mikrobiologi/sammenstilling/adm.) vil ha ansvar for sine spesifikke fagområder og tilhørende arbeidspakker.
Møter, kommunikasjon, formidling av resultater og rapportering vil håndteres og ledes av Ole-Kristian Hess-Erga og Siw Frantzen (begge NIVA).
Funnene skal kommuniseres på en måte som både viser mulighetene, utfordringene og inspirerer og sikrer en bærekraftig videreutvikling av næringen. Møtene med referanse- og prosjektgruppen, publisering av resultater gjennom populærvitenskapelig artikler (3 stk. i Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett, Ilaks, forskning.no e.l.), foredrag (FHF-dialogmøter, Aqua Nor-2025), videosnutter om prosjektet, forslag til beste praksis og faglig sluttrapport vil sørge for kommunikasjon og formidling av resultater til interessenter i næringen. Vitenskapelige artikler (3 manuskripter) vil formidle resultatene til internasjonale forskningsmiljø.