Til innholdet

Prosjektnummer

901574

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901574
Status: Avsluttet
Startdato: 10.06.2019
Sluttdato: 10.01.2020

Konsekvenser av algesituasjonen i nord

Viktig dokumentasjon om konsekvenser av algeoppblomstringen i Nordland og Troms i 2019
• De økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av algeoppblomstringen for havbruksnæringen i Nord-Norge var betydelige. De direkte og indirekte bruttoeffektene, estimeres til mellom 2,3 og 2,9 milliarder kr. Anslaget inkluderer estimert tapt fortjeneste, og ringvirkninger ut over direkte leverandørindustri. Inkludert i dette er også estimerte tapte skatte- og avgiftsinntekter på mellom 245 og 360 millioner kr. Effektene på sysselsetting rammer i størst grad slakterier og lokalitetsbesetninger, og leverandørnæring knyttet til lokalitetsdrift, innfrakt og primærbearbeidingen.
• Myndighetene har gjennom en ordning der berørte oppdrettere over en periode på 5 år innvilges kompensert tillat biomasse (KTB), kommet næringen i møte med tiltak som over tid, vil kunne oppveie for en vesentlig del av tapene. Sammen med forsikringsdekninger, vil dette bidra til å begrense og utjevne tapene de ulike aktørene har hatt. Det synes også som de berørte aktørene så langt det lar seg gjøre, søker å unngå og begrense oppsigelser og permitteringer.
• Det var ikke en optimal algeovervåkning i forkant av oppblomstringen og når dødeligheten oppstod var det en underdekning på kapasitet til å håndtere så mye dødfisk på så kort tid, og i et for så vidt stort område. Utfordringen med å kverne og ensilere den døde biomassen raskt nok, fikk konsekvenser for hvordan dødfisken kunne utnyttes som restråstoff. Algeutbruddet har også ført til et intensivert fokus fra både nærings- og myndighetshold på overvåkning og beredskapsplaner. For næringsaktørene er lokalitetstilgang og -fleksibilitet gitt enda mer oppmerksomhet etter hendelsen.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Tap biomasse
Totalt kvantum dødfisk knyttet til algeoppblomstringen er estimert til totalt 14 500 tonn (levendevekt), Størst tap var det i gruppen vårutsatt fisk 2018, som utgjorde ca. 56 % av biomassen. Oppsummert representerte tapet ca. 2 % av biomassen på nasjonalt nivå, og ca. 6,5 % av samlet biomasse i Nordland og Troms. Mens for de berørte selskapene er det anslått til å representere et tap av ca. 22 % av deres samlede slaktepotensiale på tapstidspunktet. I dette ligger det en variasjon på mellom alt fra 5 % til 95 % mellom de ulike selskapene. All tapt fisk var atlantisk laks.

Tapt slaktepotensiale
Det estimerte tapte tilveksttapet fordelt på de 4 rammede generasjonene var på knappe 36 000 tonn (levendevekt). Sammen med dødfisk-volumet representerer dette et tapt slaktepotensiale på nesten 53 000 tonn (levendevekt), noe som tilsvarer ca. 44 000 tonn sløyd vekt. Landsdelen slakter rundt 400 000 tonn årlig. For slakteriene til de berørte oppdretterne representerer bortfallet ca. 20 % fordelt på perioden mellom andre kvartal 2019 til andre kvartal 2021. Bortfallet vil ramme slakteriene i varierende grad med hensyn til volum og forventet periode for slakt.

Kostnader: Avbøtende tiltak
Kapasitet til uttak og spesielt kverning/ensilering av dødfisk var ikke god nok til å håndtere på basis av eksisterende beredskapsplaner. Tilleggskapasitet ble leid inn fra fiskeflåten som hadde god pumpekapasitet. Kvernet og ensilert fisk ble lagret langs hele norskekysten. Størsteparten av ensilasjen havnet initialt i kategori II (38 %), videre havnet 26 % i kategori III. I etterkant har all ensilasje blitt definert som kategori II.

Sektormyndigheter
Fiskeridirektoratet estimerer å ha brukt ca. 5 månedsverk ved hovedkontoret, og ca. 10,5 månedsverk. regionskontorene i Nordland og Troms. Mattilsynet brukte ca. 15 månedsverk og ekstra ressursbruk innenfor vanlig driftsbudsjett. Øvrig forvaltningsstøtte som Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Akvaplan-niva med flere, håndterte akutt ressursbehov innenfor eksisterende kapasitet.

Markedseffekter
Den tapte fisken utgjorde et slaktepotensial på ca. 44 000 tonn (sløyd vekt). Basert på Kontali sine produksjonsmodeller og kartlegging av rammede generasjoner vil det estimerte bortfallet påvirke markedstilførselen på ulike tidspunkt i perioden fra 2. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020. Slaktevolumene fra øvrige europeiske produsentnasjonene viser i sum vekst (år over år) i perioden, men mindre etter årsskiftet 2020. Veksten etter bortfall av slaktevolum er ifølge Kontali sine estimat marginal og spesielt for 1. kvartal 2020 Dette er også kvartalet hvor det tapte slaktepotensialet kunne betydd mest økonomisk for de berørte aktørene.

Økonomiske konsekvenser
Det økonomiske tapet knyttet kun til den tapte biomassen kan vurderes på ulike måter. Rene tapstall, som utgjør selvkost på tapt biomasse, samt kostnader knyttet til håndtering og opprydding, og faste kostnader som ikke har fisk/nok fisk å belastes, er estimert til mellom 850–900 millioner kroner. Legger man på tapt aktivitet og omsetning ved å ikke produsere fisken frem til slakt, vil totalen utgjøre mellom 1,6 og 1,7 milliarder kroner. Inkluderer man også tapt fortjenestemargin, vil de estimerte økonomiske konsekvensene totalt utgjøre mellom 2,1 og 2,45 milliarder kroner.

Samfunnskonsekvenser
I forhold til tap av sysselsetting, rammer dette i størst grad slakterier og tilknyttede kassefabrikker. I tillegg vi det være en del permitteringer hos de berørte oppdrettsselskapene, selv om dette i stor grad virker å bli søkt unngått. I tillegg til konsekvensene for de berørte oppdretterne, samt for vare- og tjenesteleverandører, som er inkludert i de økonomiske anslagene over, vil tapt aktivitet, og tapte inntekter, også føre til redusert skatte- og avgiftsinngang. Summerer man alle effekter av de økonomiske konsekvensene estimeres den tapte skatte og avgiftsinntekten til mellom 240 og 350 millioner.

Kompenserende tiltak
Nærings og fiskeridepartementet innførte kompenserende tiltak som gir de berørte aktørene fleksibilitet til KTB-utnyttelse (KTB – kompensert tillatt biomasse), over en periode på 5 år og som skal basere seg på 60 % av tapt slaktevolum, målt i tonn. Vurderingene fra forvaltningen på søknader som er kommet inn, ble klare i begynnelsen av desember 2019. Det samme gjelder endelig metodikk for fastsettelse av størrelsen på KTB. Størrelsesordenen i prosjektets beregnede tapte slaktepotensiale, støttes av det man får oppgitt av Fiskeridirektoratet for samlet innvilget KTB.

Forsikringsdekning vil kun kunne kompensere for deler av det direkte tapet for oppdretterne. Det er ikke samlet inn tall for hverken fremsatte krav, eller oppnådd dekning fra de berørte selskapene. Men både omfang, mekanismer og dekning varierer mye for de ulike oppdretterne.
​Rapporten og presentasjonen (Powerpoint®​) gir et kortfattet og oversiktlig bilde av de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene som følge av algeoppblomstringen i deler av Nordland og Troms i mai og juni 2019. 

Arbeidet svarer godt på prosjektforespørselen og på næringens kunnskapsbehov i forbindelse med algeoppblomstringen og konsekvensene av denne situasjonen. 
​I mai 2019 oppstod en omfattende oppblomstring av mikroalgen Chrysochomulina leadbeatrii i deler av Nordland og Troms. Mikroalgen flyter fritt i vannmassene og blomstrer opp på våren. Normalt registreres den i lave konsentrasjoner men med ujevne mellomrom kan det oppstå oppblomstring av giftproduserende varianter. Etter mange år uten alvorlige episoder med dødelighet av fisk har man nå registrert en omfattende dødelighetssituasjon som følge av mikroalgen.

Mikroalgen har giftstoffer som påvirker laksens gjeller med påfølgende svikt i oksygenopptak. Fisken som er angrepet dør og kan ikke benyttes til humant konsum. Angrepene startet i første halvdel av mai 2019, og per utgangen av måneden utgjør det fortsatt en dødelighetsrisiko for flere lokaliteter i Nordland og Troms.
​Hovedmål
Å kartlegge og kvantifisere de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av algeoppblomstringen som har rammet havbruksnæringen i deler av Nordland og Troms våren 2019. 

Delmål
1. Å foreta informasjonsinnhenting fra både involverte selskaper, seksjonsmyndigheter, leverandører, samt fra media – som en første tilnærming til kvantifisering av umiddelbare økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.
2. Å vurdere hvilke kompenserende tiltak som har vært, og som kan bli / kunne blitt iverksatt, for enten å begrense umiddelbare tap, kostnader eller ulemper. Eventuelt også tiltak som reduserer risiko for nye algetap, eller som skal kompensere for, eller avhjelpe berørte parter med å opprettholde aktivitet, lønnsomhet og bærekraftighet i perioden etter algesituasjonen.
3. Å få en bred oversikt over de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av hendelsene. Dette vil i hovedsak dreie seg om bortfall av aktivitet, og etterspørsel, men kan i noen grad også dreie seg om endrede eller nye behov. Effekter som hendelsene samlet vil kunne ha på sysselsetting, vil få spesiell oppmerksomhet.
​Det vurderes å være av stor samfunnsmessig betydning at omfanget av en så dramatisk situasjon for produsenter og næringsliv i de rammede områdene blir kartlagt. Risikobildet kan overføres til andre landsdeler, og det er av den grunn også av nasjonal, kanskje også internasjonal interesse, at så mange forhold ved algeoppblomstringen blir utredet.

Resultat fra arbeidet kan bidra til at forvaltning, produsenter, produsentorganisasjoner og leverandørindustri kan utarbeide gode løsninger på forebygging og håndtering av lignende situasjoner i fremtiden.

Videre vil analysene kunne danne grunnlag for kost-nytte vurderinger av ulike forebyggende eller avbøtende tiltak. Tilsvarende for diskusjoner om rolleavklaringer i beredskapsfunksjoner (myndigheter versus næring), og kostnadsfordeling for disse.​
​Gjennomføringen vil skje i 3 faser:

Fase I
Kartlegging av effekter og konsekvenser av algeoppblomstringen gjennom datafangst fra media, sektormyndigheter og intervjuer med næringsaktører både på oppdretter-siden, og fra leverandørhold. Det vil delvis bli benyttet telefonintervjuer, men det påregnes også to reiser til Nordland / Troms for å kunne avholde møter og intervjuer. Relevante aktører å kontakte vil kunne være:
• berørte oppdrettere
• øvrige oppdrettere i området (fokus på beredskapstiltak / avvergende tiltak)
• Fiskeridirektoratet
• Mattilsynet
• brønnbåtselskaper
• restråstoffindustri
• slakterier
• forsikringsselskaper

Et utvalg under disse kategoriene vil bli kontaktet for innspill og intervju, avhengig av behov og tilgjengelighet.

Fase II
Basert på denne kartleggingen, opparbeide en status på beholdninger før og etter algeoppblomstringen, samt vise til tiltak gjort før, under og etter algeoppblomstringen; som har bidratt positivt med hensyn til å redusere biologiske og økonomiske tap. Merkostnader for å håndtere akuttfasen av algeangrepet beskrives.

Et estimat på de økonomiske konsekvensene av algetapet, vil søkes kategorisert i ulike poster, for hendelsen som helhet (ikke på selskapsnivå), for eksempel:
• estimert tapt verdi av biomasse (basis produksjonskost)
• merkostnader knyttet til akutte tiltak, og håndtering av dødfisk
• kostnader til flytting av fisk, nødslakting, ekstraordinær beredskap etc.
• estimert tapt inntekt og/eller bidrag - fra slaktepotensiale som dødfisk representerer
• estimert tapt inntekt og eller bidrag – fra forsert slakting, lav vekt, kvalitetstap etc.
• kompensasjoner, Erstatninger – f.eks. dekning gjennom forsikringsordninger e.l.

De samfunnsøkonomiske konsekvensene vil søkes beskrevet gjennom hovedsakelig tre faktorer:
• effekter på sysselsetting
• effekter i form av bortfall av kjøp av innsatsfaktorer og tjenester
• effekter på skatte- /avgiftsinngang

Basert på intervjurunder beskrevet tidligere, vil en kartlegging av kompenserende tiltak vinkles mot å gi en beskrivelse av:
• akutte tiltak for å begrense tap
• tiltak for på kort sikt å kompensere for tapt tilvekstpotensiale
• tiltak for å raskest mulig igangsette ny produksjon

Fase III
Her vil man kartlegge nærliggende konsekvenser av lokaliteter uten produksjon, slakterier uten slaktefisk, og dermed tapte arbeidsplasser, reduserte lokale vareleveranser og tjenesteyting, og betydning dette kan ha for mindre lokalsamfunn / regioner. Oppfølgingsintervjuer senere i prosjektfasen vil være aktuelle. Så lenge situasjonen ikke er avklart, og fisk fortsatt dør, vil aktørene mangle oversikten over konsekvenser, og for så vidt over mulige tiltak. Det en vet vil være spesielt berørte områder, der aktivitet og sysselsetting står i fare, er på lokalitetsnivå, noen sentrale driftsfunksjoner hos selskaper som er hardest rammet, samt slakterifunksjoner i området.

For noen av disse sektorene vil det være naturlig å gjøre en konkret analyse av berørte selskap og innspill på permitteringer og sysselsettingseffekter, og/eller kjente volumstørrelser tapt, og videre beregne samfunnsmessige effekter av dette.

For andre deler av ringvirkninger en gitt produksjonsstørrelse har, vil det være naturlig å benytte kjente multiplikatorer for direkte og indirekte ringvirkninger i sektoren. I dette arbeidet benyttes kompetanse og modellverk som samarbeidspartner SINTEF Ocean benytter i sine ringvirkningsanalyser for havbruks- og leverandørsektoren.

Prosjektorganisering
Kontali Analyse vil være utførende part i prosjektet med bred kompetanse på biologi, produksjon, økonomi og innen forvaltning. SINTEF Ocean er med som samarbeidspartner, og vil bidra med modeller og data for multiplikatoreffekter ved beregning av effekter på ringvirkninger og leverandørnettverk.
​Formidling av resultatene vil i hovedsak skje gjennom faglig sluttrapport, oppsummerende presentasjon (Powerpoint®​) samt presentasjoner i relevante bransjesamlinger. 
keyboard_arrow_up