Til innholdet

Prosjektnummer

901081

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901081
Status: Avsluttet
Startdato: 15.02.2015
Sluttdato: 31.12.2017

Mellomlagring av levende reker til konsum

Reker pakket i en tetthet på 165 kg/m3 i kasser, med reker i lag på maks 5–7 cm, overlevde 90 % av rekene etter 5 dager.

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
• Det er mulig å oppnå god overlevelse under fangst, mellomlagring og transport av vinterfangede reker. Om vinteren er skallkondisjonen på rekene god og vanntemperaturene lave.
• Temperatur på vann bør være <4 °C under fangst, mellomlagring og transport og det anbefales en oksygenmetning på >80 % og ammoniakkonsentrasjoner <1000 µmol/l.
• Når rekene er pakket i en tetthet på 165 kg/m3 i kasser med reker i lag på maks 5–7 cm kan en overlevelse på 90 % etter 5 dagers lagring oppnås.
• Tørrtransport av reker på saltet is med en tinetemperatur på ~-1,5 °C gir en overlevelse på 95 % etter 24 timers transport. Nedkjøling av reken i iset sjøvann med tilsvarende temperaturer kan bidra til økt overlevelse.
• Sensorisk og bakteriologisk holdbarheten på iset ferske rå reker er dokumentert tilfredsstillende i 4 døgn. Fangstskader er trolig en av hovedårsakene til dødelighet under mellomlagring av reker.
• Bruk av teiner med knuteløs notlin, i stedet for plastikk belagt metallgitter, reduserte andel skade fra 40 % til 4 %.
• Omsetning av levende reker er foreløpig et nisjeprodukt. Alternativ omsetting er ferske rå reker og skallreker kokt på land etter spesifikke krav i markedet. 

Dette kan være starten på en næring som kan forsyne et marked med levende reker. Som andre nyvinninger, vil det ta tid før det er opparbeidet logistikk som sikrer leveranse av høy kvalitet til kundene.
Norsk rekenæring har slitt økonomisk over mange år. Rekefiskerne og industrien ønsker å utvikle nye produkter og produksjonsalternativer som sikrer økt verdiskapningen og grunnlag for stabil drift. Til tross for at situasjonen til kystrekebestanden har hatt en positiv utvikling siden 2011 (Hvingel 2012, Søvik og Thangstad 2013), har lav rekepris medført at deltakelsen i fisket er kraftig redusert. Rekefisket langs kysten er væravhengig, noe som gir utfordringer når det gjelder stabile leveranser til markedet. For å bli lønnsom må rekenæringen tenke nytt og finne nye løsninger. Landing og mellomlagring av levende reker kan sikre stabil drift og regularitet til markedet, samt gi grunnlag for økt lønnsomhet i form av introduksjon av bedre betalte produkter som rå og levende reker.

Det overordnede målet med arbeidet er at skalldyrnæringen skal kunne tilby levende reker med ny og unik kvalitet til godt betalte markedsnisjer som f.eks. sushi-segmentet. Dette kan gi muligheter for regulær forsyning til markedet med ferske landkokte reker. I tillegg vil levende lagring gi mulighet til å tilby nye produkter som rå og levende reke til høyt betalende nisjemarked (Kjerstad og Staurset 2009). I dag er det etablert omsetting av ulike rå/levende rekearter både i det europeiske, asiatiske og amerikanske markedet, men det er ingen omsetting av levende kystreke (Pandalus borealis). Forskning på Pandalus borealis, Paleaemon serratus og Pandalus platyceros viser at det er et markedspotensial for omsetting av levende og rå reker. Forsøk fra Norge viser at landing og kort mellomlagring av levende trålfanget reker er mulig (Larssen et al. 2013).

I dag arbeider mange fiskere og bedrifter i Finnmark for å etablere teinefangst av reker etter kanadisk modell (Koeller 2000), en fangstmetode som er ansett som spesielt skånsom sammenlignet mot tråling. Gjennom flere ulike FoU-prosjekter er det skissert et langsiktig utviklingsløp for levende reker. Dette prosjektet vil ta for seg den siste delen av verdikjeden, hvor en vil fokusere på fysiologiske og tekniske utfordringer knyttet til håndtering og mellomlagring av levende reker. Pågående internasjonal samarbeid med Sainte Anne University i Canada, som også har aktivitet i tilknytting til videreutvikling av teinefiske etter reker, gir gode synergieffekter. Et eventuelt FHF-prosjekt vil dermed være en viktig brikke i en større forsknings- og utviklingsinnsats man nå legger ned for å etablere fangst og omsetning av høyt betalte rekeprodukter.

Sammenlignet med andre skalldyr som omsettes levende, finnes det lite kunnskap om lagring og transport av reker gjennom hele verdikjeden. Rekens fysiologi gjør at den er svært ømfintlig for håndtering og endring i miljøbetingelser. Gjennom tidligere forskningsarbeid er det identifisert en rekker fysiologiske og teknologiske flaskehalser i tilknytting til lagring av reker (Larssen et al. 2013). Disse utfordringene må løses. Økt biologisk og fysiologisk kunnskap sammen med utvikling av egnede lagringsenheter som ivaretar krav om rasjonell industriell håndtering er derfor en forutsetning for å lykkes med levende fangst, håndtering og mellomlagring av reker i kommersiell skala. Uten tilstrekkelige landinger av levende reker med optimal kvalitet vil det være problematisk å introdusere nye produkt til de høyt betalende markedssegmenter som prosjektet sikter mot.

Gjennom det nære og forpliktende samarbeidet mellom fiskere, bedrifter, utstyrsleverandører, samt nasjonale og internasjonale markedsaktører og FoU-institutt har en gode forutsetninger for å lykkes med konseptutviklingen for levende reker. Prosjektet er forankret i FHF sin Faggruppen for skalldyr sin handlingsplan for 2014, Møreforsking og samarbeidsbedriftene sine strategiske satsning på levende sjømat.
Å oppnå en merverdi for rekenæringen ved å frakte reker levende i land for vider bearbeiding og omsetning.

Delmål
1. Å gjennomføre preferansestudier på reker i laboratorie skala (in-house). Fokus på fysiologiske krav og dyrevelferd (arbeidspakke 1).
2. Å etablere mønsterpraksis (“best practice”) for fangstbehandling og mellomlagring av levende om bord i båt (arbeidspakke 2).
3. Å utrede metodikk for mellomlagring og røkting av levende reker på land (arbeidspakke 3).
Etablering av fangst, mellomlagring og omsetting av levende reker vil gi mottaksanlegg langs kysten flere driftsmuligheter og sikre sysselsetting, samt økt lønnsomhet og eksport av reker fra Norge.
 
Til sammenligning omsettes levende Pandalus platyceros fra Canada til Kina for 300 kr/kg. Forundersøkelser viser at det er mulig å introdusere Pandalus borealis i det samme markedet. Innledende markedskartlegging har også avdekket at markedet kan betale mellom 6–8 kr pr levende reke, noe som vil tilsvare mellom 400–600 kr/kg. Til sammenligning omsettes i dag kokte skallreker til en gjennomsnittlig kilopris på rundt 100 kr.
 
Forskningsresultater fra de grunnleggende fysiologiske og teknologiske utfordringer som skal gjennomføres i prosjektet gir industrien mulighet til å mellomlagre reker over en lengre periode og dermed kunne forsyne et høyt betalende segment.

Prosjektet vil også kunne legge grunnlag for et nytt lønnsomt fiskeri for små og mellomstore båter langs kysten. Fangst og mellomlagring av levende reker med teiner eller trål vil kunne gi en god biinntekt for kystfiskeren.
 
Vellykkede resultater i konseptutviklingen for levende reker vil gi nytteeffekt til øvrig skalldyrnæring.
Gjennomføringen av prosjektet er inndelt i tre arbeidspakker. Skissen er en del av en større satsning der ulike finansieringskilder er involvert.

AP1: Dyrevelferd og fysiologiske preferansestudier på reker i tank (in-house)
Gjennom kontrollerte laboratorieforsøk vil reker eksponeres for ulike eksperimentelle miljøbetingelser for å identifisere optimale lagringsforhold. Arbeidet vil bygge videre på forsøk og resultat fra tidligere lagringsforsøk av levende reker (Larssen et al. 2013). De fysiologiske forsøkene vil gjennomføres parallelt med tilsvarende pågående og planlagte forsøk i Canada, hvor erfaringer og kunnskap vil utveksles.

Metodikk
Levende reker vil bli anskaffet fra kommersielt fiskeri (trål eller teiner) og fraktes til Møreforskings forsøksavdeling for levende dyr. Rekene vil bli revitalisert i tanker med sirkulerende vann før gjennomføring av eksperiment.

1. Preferansetemperatur: Reker vil bli satt i en lengdestrømrenne med temperaturgradient (~3 til 10 °C) for identifisering av preferansetemperatur (posisjonering av reker i temperaturgradienten). Valgt temperatur vil være bestemmende for lagringsforsøk under ulike miljøbetingelser (pkt. 2).

2. Lagringsforhold: Grupper av reker vil bli lagret under kombinasjoner av temperaturer (valgt temperatur pkt.1 +/- 4 °C), lyspåvirkning (kontinuerlig lys eller mørke) og tetthet (halvfulle og fulle lagringsenheter) i en periode på tre uker. Som mål på stress samt bestemmelse av vannbehov vil der under mellomlagring foretas kontinuerlige målinger av oksygenforbruk. Videre vil det bli gjennomført regelmessige kontroller av dødelighet, frekvens av skallskifte, samt tatt ut prøver fra reker for analyse av ulike fysiologiske stressparameter i hemolymfe som f.eks. pH, laktat, ammoniakk og glukose.

Andre forsøk/tester kan bli gjennomført underveis i prosjektet etter hvert som man identifiserer flaskehalser og kunnskapsbehov. Det kan blant annet være aktuelt å teste ut om stress er hovedårsaken til dødlighet under levende transport til markedet. Prosjektet vil da ta utgangspunkt i de beste lagringsforhold identifisert under pkt. 2. og benyttet disse forut for et transportforsøk av levende reker. Lagrede reker vil bli fordelt i to grupper der en gruppe vil bli bedøvd med f.eks. nellikolje (Aqui-S) eller nedkjøling forut for transport. Begge grupper pakkes så i egnet emballasje og utsette for simulert transport i 24 timer før de blir revitaliser i vann. Dødelighet registreres opptil 3 dager etter transportforsøket er avsluttet.

AP2 Fangstforsøk og mellomlagring om bord i båt
Resultatene i fra AP1 vil benyttes til tilpassing, uttesting og evaluering av mulige mellomlagrings- og transportenheter for levende reker om bord i båt. Tilpassing av mellomlagringsenheter og utvikling av transportenheter vil skje i samarbeid med Promens.

1. Feltforsøk: Identifisere kritiske punkt, samt dokumentere råstoffkvalitet og stressrelaterte skader ved ulike fangstmetoder (trål vs. teiner). (Arbeid gjennomføres i forbindelse med aktiviteter finansiert av Regionalt forskningsfond Nord-Norge).

2. Utarbeide ulike transport- og lagringsenheter tilpasset bruk om bord i båt. Det nyutviklede utstyret skal ivareta de fysiologiske betingelsene som blir identifisert i labforsøkene i AP1. Fokus vil også legges på rasjonell håndtering i fiskeriet samt kompatibilitet med håndtering på land (AP3).

3. Uttesting og videreutvikling av lagringsenheter gjennom praktiske forsøk på båt i forbindelse med pågående fiskeri.

AP3: Mellomlagring av levende reker på land
Basert på de fysiologiske preferansestudiene samt erfaringene fra båt (AP2) vil en gjennom prosjektet tilpasse mellomlagringsenhetene beregnet for levende lagring av reker på land inntil 3 uker. En skal ta hensyn til kompatibilitet med lagringsenheter ombord for å minimere håndtering av reker mellom sjø og land.

1. Tilpasning av industrielt anvendbare mellomlagringsenheter som tar hensyn til enkel røkting, sortering og rengjøring. Egnetheten til mellomlagringsenheten vil vurderes i samarbeid med mottaksanleggene og forskerne

2. Ulike lagringsenheter vil bli testet ved industrielle forsøk med opp til 3 ukers varighet ved Norway King Crab og/eller Seashell. En kontinuerlig vurdering av hvordan enhetene kan optimaliseres, vil gjennomføres gjennom lagringsperioden. Regelmessige registreringer av dødelighet vil gjennomføres.
Formidlingen vil bestå av:
• Presentasjon av delresultat, Krabbe- og skalldyrkonferansen 2016
• Presentasjon av prosjektresultat, Krabbe og skalldyrkonferansen 2017
• Mønsterpraksis (“best practice”): Faktaark – prosjektresultat juni 2017
• Populærvitenskapelig artikkel i juni 2017
• Sluttrapport med bransjeanbefaling i 30. juni 2017
keyboard_arrow_up