Prosjektnummer
EFFEKT: Energinettverk fiskeflåte - energisparende og konkurransefremmende tiltak
Rapport for energi- og utslippsreduserende tiltak
I perioden ble det gjort undersøkelser av lønnsomhet for energi- og utslippstiltak gjort i fiskeflåten de senere år. Dette resulterte i en rapport hvor 10 ulike tiltak ble analysert med tanke på lønnsomhet for 4 flåtegrupper. Ved å ha tre ulike scenarioer for energiforbruksnivå ble både de som bruker mindre olje enn gjennomsnittet og de som bruker mer olje enn gjennomsnittet så vel som gjennomsnittet vurdert.
For alle flåtegrupper vil det være mer lønnsomt for rederiene å ta i bruk tiltakene hybriddrift, dieselelektrisk drift, flytende frekvens eller å oppgradere propeller/ dyse enn å investere i NOX-rensende tiltak. Imidlertid vil det gi størst renseeffekt å benytte SCR (selective catalytic reduction)-rensing, EGR (eksosresirkulering) kombinert med emulsjon, EGR eller tilsats av vann i forbrenningen enten via emulsjon, direkte innsprøytning eller fukting av ladeluft. LNG-drift i fiskefartøy vil ville kunne gi meget høy NOX-reduksjon, lavere energiforbruk, lavere energikostnader og redusert CO₂-utslipp til atmosfæren, dersom utfordringene omkring plasshensyn og bunkringsmuligheter blir løst.
Dieselelektrisk fremdrift i fiskefartøy
Et av delmålene var å undersøke nærmere hvordan dieselelektrisk fremdrift i fiskeflåten gav energi- og utslippsreduksjoner. Her ble det gjort vurderinger av 10 fartøy som ble sammenlignet med konvensjonelle fartøy. En rekke logginger av dieselelektriske fremdriftssystemer gav interessante data for de som vurderer dette som et energitiltak. Det hele ble sammenfattet i en egen rapport: Dieselelektrisk fremdriftssystem. Konklusjonene fra rapporten er at tiltakene hybriddrift, dieselelektrisk drift med variabelt turtall vil gi energi -og utslippsreduksjoner i forhold til konvensjonell drift og dieselelektrisk drift med fast turtall.
Benchmarking av flåten
Som en oppfølging av tidligere arbeid med benchmarking av energiforbruket i de norske fiskeriene ble det gjort undersøkelser av spesifikt energiforbruk for om lag 100 fartøy fordelt på 5 flåtegrupper. Dette resulterte i 3 utgivelser; Benchmarking 2011, Benchmarking 2012 og Benchmarking 2013 hvor de enkelte fartøys energiforbruk ble presentert i forhold til gruppens gjennomsnitt.
Oppretting av database med energidata
For å gjøre energidata mer tilgjengelig for allmenheten ble det opprettet en database for lagring av innsamlede data fra helt tilbake til 2003. Her finner en alle benchmarktall, oversikt over energiforbruk for ulike fartøy og fartøygrupper innsamlet under Energinettverk fiskeflåte, Oppfølgingsprogram energinettverk fiskeflåte og EFFEKT. Alle data i databasen er anonymiserte.
Databasen skal være åpen for alle og kan være spesielt nyttig for studenter og forskere. Dataene kan også fungere som grunnlag for ulike typer analyser i markedssammenheng. COWI AS drifter databasen fram til 2018, hvor det gjøres en vurdering i samråd med FHF om hva som skal gjøres videre. Lenke til databasen er: www.cowi.no/effekt. Innlogging skjer ved brukernavn og passord som følger:
Brukernavn: effekt@cowi.no
Passord: Flerbruker2
-
Faktaark: Benchmarking 2010: Energibruk i Norske fiskefartøy år 2010
FHF og COWI. Folder med referansenormer (benchmarks) for hele fiskeflåten for året 2010. Mars 2012.
-
Faktaark: Benchmarking 2012: Energibruk i norske fiskefartøy år 2012
FHF og COWI. August 2013.
-
Faktaark: Dieselelektrisk fremdrift i fiskeflåten
COWI AS. Faktaark juni 2014. Av John Ingar Jenssen.
-
Faktaark: Vurdering av energi - og utslippsreduserende tiltak i fiskeflåten 2013
FHF og COWI. Folder. 2013.
-
Faktark: Bencmarking 2011: Energiforbruk i norske fiskefartøy år 2011
FHF og COWI. Folder. Juli 2012.
-
Nyhet: Flåten på sparebluss: Havfiskeflåten sparer mest
FiskeribladetFiskaren. s. 18. 28.03.2012. Av Einar Lindbæk.
-
Populærformidling: Nyhetsbrev om prosjektet EFFEKT, dieselelektrisk drift
COWI AS. Populærformidling 30.06.2014. Av John Ingar Jenssen.
-
Populærformidling: Sparer energi til sjøs
Artikkel. 2012.
-
Presentasjon: EFFEKT: Energi- og utslippsreduksjon i fiskeflåten
COWI AS. Foredrag på Fish Tech 2014. Av John Ingar Jenssen.
-
Rapport: Dieselelektrisk fremdriftssystem i fiskefartøy: Delrapport
COWI AS. Mai 2014. Av John Ingar Jenssen.
-
Rapport: Vurdering av energi- og utslippsreduserende tiltak i fiskeflåten
COWI. Hovedrapport. Mai 2013/mars 2014. Av John Ingar Jenssen og Gaute Heimstad-Larsen.
Hvilke tiltak som gir størst reduksjon av energi/klimagasser eller begge er av stor viktighet både når rederiene skal søke NOX-fondet om investeringsstøtte og når energi- og miljøtiltak gjøres på egne fartøy. Rederiene etterspør imidlertid en uavhengig vurdering av de ulike tiltakene.
I dette prosjektet ønsker en derfor å sammenfatte de siste års nyvinninger og erfaringer innenfor energisparing og utslippsreduksjon for hele den norske fiskeflåten. Resultatet skal være en uhildet veileder og et verktøy fra FHF. For å kommunisere med målgruppene vil en benytte virkemidler som samlinger, nyhetsbrev, rapporter, foldere og nettsider.
Prosjektet følger opp de tidligere prosjektene “Energinettverk fiskeflåte 2005–2007” (FHF-333033-5), “Energinettverk fiskeflåte: Oppfølgingsprogram” (2008) (FHF-900071) og “Videreføring energinettverk fiskeflåte 2009–2010” (FHF-900067). Prosjektene har generert en stor mengde data om energibruk i norsk fiskeflåte som ellers er vanskelig tilgjengelig, etterspurt og kostbar å skaffe til veie. Dette er derfor en mulighet til å etablere en database som gjør denne datamengden lett tilgjengelig for allmennheten.
For å fremme langsiktighet i arbeidet med effektivisering av fiskeflåten samt oppfylle økende krav til lavere utslipp og mindre miljøpåvirkninger fra fiskeflåten ønsker FHF å sammenfatte de tiltak som er gjennomført med støtte fra NOX-fondet og de som er kommet som resultat av prosjektet Energinettverk Fiskeflåte. EFFEKT-programmet skal prioritere og fremheve de tiltak som har gitt størst utbytte i form av reduserte utslipp av klimagasser og redusert energiforbruk. Prosjektet anses å være godt forankret i FHFs “Handlingsplan 2011 og utover” under kapitlene Fartøyteknologi og Kommunikasjon og formidling. Det er også forankret i COWIs Strategi for Industri og Energi, der energi er ett av fire hovedsatsningsområder.
Det registreres også i økende grad at rederiene ønsker et bedre beslutningsgrunnlag for å gjøre valg av teknologi i forbindelse med å gjennomføre av utslippsreduserende / energisparende tiltak. De fleste redere opplever at det ofte ikke finnes noe uavhengig organ som kan gir råd eller skaffe uhildet informasjon om ulike tiltak for energisparing og utslippsreduksjoner for fiskeflåten. De er i stedet prisgitt ulike leverandørers produktinformasjon.
Det er ofte et hinder for studie- og forskningsmiljøer dersom det er lite statistikk og data for et gitt felt. Gjennom en database vil data som samles inn og gjøres tilgjengelig for alle kunne bidra til å gi bedre statistisk grunnlag for studier og sikrere resultater.
Dieselelektrisk fremdriftssystem synes å være en av de løsninger for å senke drivstofforbruket i fiskeflåten som har størst potensial, spesielt ved fornyelse av flåten. Det vil være av stor nytte for flåten å få innblikk i om denne driftsformen kan effektivisere egne fartøy. En del rederier har alt gjort sine vurderinger angående plassbehov og ombyggingskostnader. Usikkerheten ligger i hvor stor effekt tiltaket vil ha på driftskostnadene og driftssikkerheten. EFFEKT-programmet skal gjøre en kartlegging av energiforbruk og effektivitet for denne type fartøy gjennom FoU-arbeid.
Den senere tids fokus på energieffektivitet og utslipp fra fartøy har ført til at frivillige organisasjoner har etablert en nettside (http://www.shippingefficiency.org/) som rangerer fartøyer i henhold til hvor “grønne” de er, dvs. hvor mye/lite de forurenser. Denne har foreløpig tatt for seg fartøy i transportsektoren, men det er grunn til å anta at fiskefartøyer i fremtiden kan bli målt og energimerket på samme måte.
Publiserte data vil gi et grunnlag for å få etablert en klarere miljøprofil for næringen og aktørene.
• Å etablere FOU-database med:
o Resultater fra arbeidet med energi- og utslippsreduksjon.
o Normtall for fiskeflåten tilgjengelig for allmennheten.
o Oversikt over utredninger av de ulike tiltak og deres bruksområder.
• Å forfatte publikasjoner (rapporter og foldere) i FHF sin profil med beslutningsgrunnlag for fiskeflåten for energi- og utslippsrelaterte tiltak.
• Å avholde en samling som diskuterer ulike tiltak og driftserfaringer.
• Å informere målgruppen ved hjelp av informasjonsprogrammet.
• lett tilgjengelig informasjon om NOx- og energireduserende tiltak fra nøytral kilde
• erfaringer fra dieselelektrisk drift som gjøres tilgjengelig for alle
• referansenormer (benchmarks) til vurdering av eget energibruk
• brukererfaringer fra energi- og utslippsreduserende tiltak samlet i en database
• en database som er tilgjengelig for forskere, studenter, leverandører, journalister m.fl.
• mulighet for loggføring av eget energiforbruk og klimagassutslipp
• mulighet til å bruke lavt energiforbruk/NOX-utslipp i markedsføring av eget rederi
• næringen mulighet for å vise til eget miljøarbeid og egen miljøprofilering
Nytteverdien for forsknings- og studiemiljø vil også være stor da de kan innhente store mengder data uten å belaste egne prosjekter med kostnader til innsamling.
Det antas at fiskeflåtens reduksjoner i klimagassutslipp og oljeforbruk som følge av korrekt veiledning og informasjon langt overgår ressursbruken i prosjektet.
Arbeidet har dermed følgende disipliner:
1. Forberedende arbeid: Styringsgruppemøte med arbeidsseminar planlegges og avholdes. Det utgis nyhetsbrev ved prosjektstart. Arbeidet med database starter opp slik at denne er i gang med data på et tidlig tidspunkt.
2. FoU-arbeid: Innsamling av data og analyser. Datainnsamling referansenormering (benchmarking), utredning dieselelektrisk fremdriftssystem og utslippsreduserende tiltak utføres.
3. Konkluderende arbeid: Utarbeidelse av rapport om dieselelektrisk fremdriftssystem og nyhetsbrev. Arbeidet med utslippsreduserende tiltak kulminerer med rapport og nyhetsbrev.
4. Kontinuerlig arbeid: Database oppdateres med data suksessivt ettersom tallmateriale foreligger klart
5. Informasjonsprogram: Periodevis rapportering ved hjelp av nyhetsbrev, foldere, etc. om fremgangen i prosjektet. I tillegg arrangeres en større samling/ arbeidsseminar for fiskeflåten hvor hovedtrekkene fra arbeidet i prosjektet legges frem og tas opp til diskusjon. Her vil også veien videre med tanke på effektiviseringstiltak og utslippsreduksjon kunne stakes ut.
Nærmere om organisering
Prosjektet skal ha en egen styringsgruppe for å sikre kvaliteten i arbeidet. Denne skal utvides i første styringsgruppemøte med en konsortiumsgruppe.
Drift og vedlikehold av database besørges av COWI AS i prosjekttiden og i 5 år utover dette.
I tillegg skal forsknings- og studiemiljøer opplyses om databasen ved hjelp av nyhetsbrev.
Alle rapporter, nyhetsbrev og foldere vil bli distribuert til disse mottakerne. På denne måten vil alle deler av målgruppen gjøres oppmerksom på databasen og arbeidet for øvrig.