Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900067
Videreføring energinettverk fiskeflåte 2009-2010
I prosjektet ”Energinettverk Fiskeflåte 2009 - 2010” har fokuset vært på kystflåten under 22 m. med hensyn til potensial for energisparing. Det er stor variasjon på fartøyene i gruppen og fartøyene er derfor delt inn i tre undergrupper med følgende gjennomsnittlige sparepotensial per fartøy:
• Fartøy med lette redskap: sparepotensial: 4 300 liter olje, tilsvarende kr 21 000,- årlig per fartøy.
• Fartøy med tunge redskap: sparepotensial: 24 000 liter olje, tilsvarende kr 96 000,- årlig per fartøy.
• Reketråleres sparepotensial: 5 360 liter olje, tilsvarende kr 30 300,- årlig per fartøy.
• Fartøy med lette redskap: sparepotensial: 4 300 liter olje, tilsvarende kr 21 000,- årlig per fartøy.
• Fartøy med tunge redskap: sparepotensial: 24 000 liter olje, tilsvarende kr 96 000,- årlig per fartøy.
• Reketråleres sparepotensial: 5 360 liter olje, tilsvarende kr 30 300,- årlig per fartøy.
Det er også stor variasjon innad i gruppene spredt over en tonnasje fra 9 til 172 bruttotonn.
Sparepotensialet er størst innenfor framdrift med tilhørende framdriftshastighet og fremdriftssystem. En rekke av fartøyene kan oppnå store besparelser ved a finne den mest lønnsomme hastighet for Steaming. Tiltaket er også kostnadsfritt. Det er også en rekke andre tiltak som har potensial og er lønnsomme.
Speedsjarkene som deltok hadde større fangstmengde enn tilsvarende fartøy med deplasementsskrog, men uten at fangsteffektiviteten (antall liter olje forbrukt per kilo fisk) på 0,20 l/kg skilte seg nevneverdig ut fra snittet for lette fartøy på 0,24 l/kg. Størst betydning for fangsteffektiviteten for gruppen er årlig forbruk til steaming.
Fartøyene med tunge redskaper besto av fartøy med autoline, snurrevad og snurrevad med ringnot. Fangsteffektiviteten til fartøyene var i snitt på 0,10 l/kg. Stor forskjell i fangstmetode, antall driftsdøgn og størrelse til tross spenner fangsteffektiviteten kun fra 0,13 til 0,08 l/kg. Fangsteffektiviteten påvirkes mest av fangstmengde i denne gruppen.
Reketrålerne hadde stor variasjon innad i gruppen hva angår fangsteffektivitet. I tillegg til reker fisket de fleste båtene også en torskekvote. Fangsteffektiviteten var i snitt 0,70 l/kg for reker og 0,19 for torsk. Variasjonene i fangsteffektiviteten stammer fra forbruk under tråling.
-
Informasjonsfolder: Dette bør du vite om NOx og NOx-fondet
COWI. September 2008.
-
Informasjonsfolder: Energinettverk Fiskeflåte 2009-2010: Fartøy under 22 meter
COWI.
-
Sluttrapport: Resultater Energinettverk Fiskeflåte 2009-2010 - Kystflåten under 22 meter
COWI/Fiskarlaget. Mars 2011. Av John Ingar Jensen.
Som et ledd i å effektivisere energibruken i norsk fiskeflåte ønsket Teknologiforum/Norges Fiskarlag å etablere et energinettverk for å studere energibruken i dagens flåtegrupper samt utnytte fortrinnene som ligger i gammel og ny teknologi.
I ”Energinettverk Fiskeflåte 2005-2006” (333033-5) fikk COWI AS ansvaret for prosjektgjennomføring samt etablering av en nettverksmodell for båter organisert i egne flåtegrupper. Arbeidet ble begrenset til kyst (over 22 m)- og trålerflåten. Videre utarbeidet COWI en metodikk for å kartlegge energibalansen i disse flåtegruppene.
Resultatet etter sesong 2006/07, bestående av 36 fartøy, var en potensialstudie som ut fra en såkalt ”Idealbåt” var mulig å spare drivstoffutgifter med kr 415 000,- pr år for en kystbåt og kr 1 162 000,- pr. år for en tråler med enkle tiltak. Idealbåten er en ”best-praksis-båt” bestående av de mest energieffektive delprosessene som er dokumentert blant de ulike deltakerbåtene, satt sammen til et komplett fartøy. Dette basert på den teknologi som er tilgjengelig for og i dagens båter.
Prosjektet er omtalt i MEA (06/2006) samt Fiskaren (forside desember 2007) og FHF sine websider 07.12.2007.
I ”Energinettverk Fiskeflåte 2006-2007” ble det gjort en kartlegging av energiprosesser og sammenliknbare data slik at medlemmene fikk bedre innsikt i kostnadsbelastningen i de ulike energiblokkene i eget fartøy. Med et eget informasjonsprogram, samt aktiv energiledelse skal kompetanse og erfaringer tilføres medlemmene for mer effektiv energibruk.
I ”Energinettverk Fiskeflåte 2009-2010” videreføres arbeidet med energieffektivitet men med fartøygruppene autoline og kystbåter under 20 meter, fordelt på to sesonger (2009 og 2010). I pilotfasen planlegges gjennomføringen, etablering av styrings- og kompetansegruppe, samt uttesting av modell for kartlegging i 2 fartøy fra hver av de to gruppene, til sammen 4 fartøy. Hovedfasen er gjennomføring i fullskala med 32 fartøy.
I ”Energinettverk Fiskeflåte 2005-2006” (333033-5) fikk COWI AS ansvaret for prosjektgjennomføring samt etablering av en nettverksmodell for båter organisert i egne flåtegrupper. Arbeidet ble begrenset til kyst (over 22 m)- og trålerflåten. Videre utarbeidet COWI en metodikk for å kartlegge energibalansen i disse flåtegruppene.
Resultatet etter sesong 2006/07, bestående av 36 fartøy, var en potensialstudie som ut fra en såkalt ”Idealbåt” var mulig å spare drivstoffutgifter med kr 415 000,- pr år for en kystbåt og kr 1 162 000,- pr. år for en tråler med enkle tiltak. Idealbåten er en ”best-praksis-båt” bestående av de mest energieffektive delprosessene som er dokumentert blant de ulike deltakerbåtene, satt sammen til et komplett fartøy. Dette basert på den teknologi som er tilgjengelig for og i dagens båter.
Prosjektet er omtalt i MEA (06/2006) samt Fiskaren (forside desember 2007) og FHF sine websider 07.12.2007.
I ”Energinettverk Fiskeflåte 2006-2007” ble det gjort en kartlegging av energiprosesser og sammenliknbare data slik at medlemmene fikk bedre innsikt i kostnadsbelastningen i de ulike energiblokkene i eget fartøy. Med et eget informasjonsprogram, samt aktiv energiledelse skal kompetanse og erfaringer tilføres medlemmene for mer effektiv energibruk.
I ”Energinettverk Fiskeflåte 2009-2010” videreføres arbeidet med energieffektivitet men med fartøygruppene autoline og kystbåter under 20 meter, fordelt på to sesonger (2009 og 2010). I pilotfasen planlegges gjennomføringen, etablering av styrings- og kompetansegruppe, samt uttesting av modell for kartlegging i 2 fartøy fra hver av de to gruppene, til sammen 4 fartøy. Hovedfasen er gjennomføring i fullskala med 32 fartøy.
• Etablere et energinettverk for kystflåten under 22 meter og autolineflåten
• Få oversikt over energibruken i disse flåtegruppene, og komme med konkrete forslag til energireduserende tiltak
• Påpeke viktige FoU områder i forhold til energibruk i flåtegruppene
Prosjektet har antatt stor nytteverdi for deltakerbåtene, som gjennom deltakelse forhåpentligvis oppnår et mer bevisst forhold til energibruk i eget fartøy.
Videre vil kartleggingen identifisere idealbåten, eller ”best-praksis-båt”,som kan være en mønsterbåt for den videre teknologiske utviklinga i flåten. Dette basert på den teknologi som er tilgjengelig for og i dagens båter.
Alle data og resultater som FoU-arbeidet gir, vil trolig være av stor interesse for andre FoU-miljøer som jobber med lignende og tilstøtende problemstillinger. Samtidig vil resten av den norske fiskeflåten ha interesse av tiltak som kan redusere egne drivstoffutgifter.
Videre vil kartleggingen identifisere idealbåten, eller ”best-praksis-båt”,som kan være en mønsterbåt for den videre teknologiske utviklinga i flåten. Dette basert på den teknologi som er tilgjengelig for og i dagens båter.
Alle data og resultater som FoU-arbeidet gir, vil trolig være av stor interesse for andre FoU-miljøer som jobber med lignende og tilstøtende problemstillinger. Samtidig vil resten av den norske fiskeflåten ha interesse av tiltak som kan redusere egne drivstoffutgifter.
For å effektivisere norsk fiskeflåte har COWI AS på oppdrag av Teknologiforum/Norges Fiskarlag etablert en modell for å
studere energibruken i dagens flåtegrupper samt utnytte fortrinnene som ligger i gammel og ny teknologi.
Prosjektet ”Energinettverk Fiskeflåte 2006-2007” ble dannet med en nettverksmodell for kystflåten over 22 meter og trålerflåten, samt utarbeidet metodikk for å kartlegge energibalansen i disse flåtegruppene.
Prosjektet har hatt stor nytteverdi for deltakerbåtene, som gjennom deltakelse har fått et mer bevisst forhold til energibruk i eget fartøy. Etter ønske fra autoline- og kystflåten under 22 m. er vi anmodet å videreføre arbeidet med nettverk for disse flåtegruppene.
I ”Energinettverk Fiskeflåte 2009-2010” planlegges arbeidet videreført i autoline og kystflåte under 22m., fordelt på sesong 2009 og 2010. Som en forbedring av Energinettverk Fiskeflåte 2006-2007 skal det gjøres målinger og logging for produksjon av elektrisk kraft samt båtens effektbehov gjennom de ulike driftstilstandene. I budsjettet er det lagt opp til en mer effektiv bruk av prosjekttimer da mye av verktøy og metodikk fra tidligere nettverk videreføres, dog med noen endringer.
I en pilotfase planlegges gjennomføring med uttesting av modell for kartlegging i 2 autolinefartøy og 2 kystfartøy under 22m. Hovedfasen består av gjennomføring i fullskala for de resterende 32 fartøy.
Styringsgruppe:
Representant fra prosjekteier (Teknologiforum); Prosjektleder prosjektgjennomføring (COWI AS Tromsø); Representant fra Autolinerflåten, 1 stk; Representant fra Kystflåten, 1 stk
studere energibruken i dagens flåtegrupper samt utnytte fortrinnene som ligger i gammel og ny teknologi.
Prosjektet ”Energinettverk Fiskeflåte 2006-2007” ble dannet med en nettverksmodell for kystflåten over 22 meter og trålerflåten, samt utarbeidet metodikk for å kartlegge energibalansen i disse flåtegruppene.
Prosjektet har hatt stor nytteverdi for deltakerbåtene, som gjennom deltakelse har fått et mer bevisst forhold til energibruk i eget fartøy. Etter ønske fra autoline- og kystflåten under 22 m. er vi anmodet å videreføre arbeidet med nettverk for disse flåtegruppene.
I ”Energinettverk Fiskeflåte 2009-2010” planlegges arbeidet videreført i autoline og kystflåte under 22m., fordelt på sesong 2009 og 2010. Som en forbedring av Energinettverk Fiskeflåte 2006-2007 skal det gjøres målinger og logging for produksjon av elektrisk kraft samt båtens effektbehov gjennom de ulike driftstilstandene. I budsjettet er det lagt opp til en mer effektiv bruk av prosjekttimer da mye av verktøy og metodikk fra tidligere nettverk videreføres, dog med noen endringer.
I en pilotfase planlegges gjennomføring med uttesting av modell for kartlegging i 2 autolinefartøy og 2 kystfartøy under 22m. Hovedfasen består av gjennomføring i fullskala for de resterende 32 fartøy.
Styringsgruppe:
Representant fra prosjekteier (Teknologiforum); Prosjektleder prosjektgjennomføring (COWI AS Tromsø); Representant fra Autolinerflåten, 1 stk; Representant fra Kystflåten, 1 stk
Informasjonsprogram gjennomført med:
• Nyhetsbrev og omtaler i tidsskrifter, MEA etc.
• Sluttrapport og publikasjoner
• Nyhetsbrev og omtaler i tidsskrifter, MEA etc.
• Sluttrapport og publikasjoner
-
Sluttrapport: Resultater Energinettverk Fiskeflåte 2009-2010 - Kystflåten under 22 meter
COWI/Fiskarlaget. Mars 2011. Av John Ingar Jensen.
Medieomtale
Kystflåten kan spare energikostnader
fish.no
Ringnotfartøyer kan spare over 20 % olje
Forskningsnytt fra FHF
Ringnotfartøy kan spare over 20 prosent olje
fhf.no
NOx-brosjyre
Forskningsnytt fra FHF
- Trålere og ringnotfartøy kan spare 10 prosent
fhf.no
Reduser utslipp med støtte fra NOx-fondet!
fhf.no